Ønsker frivilligheten og næringslivet inn i integreringsarbeidet

– Veldig mye går bra med integreringsarbeidet, men det trengs også reformer, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby under årets Integreringskonferanse.
Foto: Skjermdump/regjeringen.no
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby kunngjorde tirsdag reformene på integreringsprogrammet under årets Integreringskonferanse.
11Shares

Frivillighet og næringsliv vil få en større rolle, slik det fremgår av nysatsingen.

Tirsdag arrangererte regjeringen integreringskonferansen 2020, som grunnet korona-restriksjoner foregikk digitalt.

Under åpningen påpekte statsminister Erna Solberg behovet for at alle krefter som jobber for integrering i Norge skal gå sammen.

– Veldig mye av det integreringspolitiske arbeidet går godt, og vi har gjort mer enn på lenge. Flere barn med innvandrerbakgrunn begynner i barnehage, og flere unge fullfører videregående skole. Samtidig er vi nødt til å fortsette å gjøre ting bedre, blant annet må bosetningen av flyktninger gå raskere. Jeg setter min lit til at refomene i integreringsprogrammene vil også styrke introduksjonen.

Satser mer på lokalmiljøene

Nye grep i integreringspolitikken vil føre til at lokalsamfunnene, næringslivet og frivilligheten vil få en større rolle.

Norskopplæringen skal forebedres, og det skal gå raskere å ta språkopplæring og introduksjon. Opplæringen skal også ha mer fokus på jobbdeltakelse. Vi må gå sammen for å lykkes, og for hvert steg vi tar ser vi frem til neste, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Lokal tilhørighet er ifølge Nooshin Zaery fra Vestlandet Innvandrerråd en viktig vei å gå. Zaery trakk frem sine egne erfaringer som flyktning.

Skal vi få bedre integrering er vi nødt til å samarbeide og ta ansvar sammen, var budskapet fra Vestlandet Innvandrerråds Nooshin Zaeery.
Foto : Skjermdump/regjeringen.no

Som ung nyankommet lærte jeg verdien av å bo sammen i et samfunn. Skal vi få bedre integrering er vi nødt til å samarbeide og ta ansvar sammen.

Fargerik fremfor innvandrer

Zaery kaller seg selv for fargeblind, og bruker heller begrepet “fargerik” fremfor innvandrer.

For meg er mennesker mer enn bare bakgrunn. Men vi som har annen landbakgrunn har også spesielle erfaringer som gjør at vi kan bidra til storsamfunnet. Jeg ser for meg at flere fargerike bør bidra til i frivilligheten, og ta sin integreringsprosess gjennom denne.

Lisbeth Hammer Krog, ordfører i Bærum, er også positiv til endringene.

Introduksjonsordningen kommer til å skreddersys etter individuelle behov, noe som har vært sårt trengt. Flyktninger er forskjellige, noen har veldig høy utdanning, mens andre kan ikke lese eller skrive, og da sier det seg selv at de ikke kan ha samme opplæring. Her er vi nødt til å se på enkeltindividet.

Uformelle møteplasser

Når frivillige aktørers rolle styrkes i integreringen styrker det også de uformelle møteplassene, hevder hun.

Her handler det ikke bare om rekruttering inn i organisasjoner og arbeidsplasser, men også om at folk med ulik bakgrunn møter hverandre, om å kunne se hverandre som mennesker og på lang sikt skape er raust samfunn.