– Uheldig retorikk om innvandrergrupper

Groruddalen Think Thanks Morad Jarodi sa under et webinar om koronasmitte i innvandrerbefolkningen at man må ha fokus på effektive tiltak.
Foto: Skjermdump/regjeringen.no.
– Enkelte medier har brukt en oss-og-dem-tone når det gjelder pandemien i innvandrergruppene, mener Morad Jarodi fra Groruddalen Think Thank.

Groruddalen Think Thank er en av organisasjonene som talte under dagens webinar om smitte i innvandrerbefolkningen i regi av Kunnskapsdepartementet.

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby inviterte alle landets kommuner til et digitalt seminar om smitte i innvandrerbefolkningen og hva som kan gjøres lokalt for å nå enda bedre ut med målrettet informasjon. Hovedspørsmålet var hvordan nå ut med informasjon til innvandrerbefolkningen under pandemien.

Jarodi, som var en av talerne, mente enkelte medier har kjørt en retorikk som enkelte innvandrergrupper ser på som lite tillitsskapende.

– Vi må tenke på språkbruken. Enkelte har blitt omtalt på en måte som oppleves som uheldig.

Oppsøkende dialog

Organisasjonen holder til på Stovner, som er av bydelene i Oslo med høyest smittetrykk. Siden pandemien begynte i mars har man hatt ulike lokale tiltak.

– Jobben vår har bestått i å oppsøke folk, og gjennom en motiverende og dialogaktig tone påminne om smittevern. Vi har overtalt store grupper til å løse seg opp i mindre grupper.

Jarodi fortalte at de også har hatt kontakt med den lokale moskéen for å ha smittevernstiltak.

– Vi har stått utenfor og utdelt koronainformasjon på ulike språk. Vi startet med noen få språk, og så etterhvert behovet for å utvide.

Ansatte unge

Administrasjonen i bydelen får også gode skussmål fra Jarodi.

– Stovner har en høy ledighet, og høy ungdomsledighet. Under denne korona-krisen fikk man ansatt ungdommer til å dele ut antibac og munnbind på store samlingssteder som kjøpesenteret og nærbutikkene. Vi har også gjort dette på egenhånd, siden vi ser på oss selv som et supplement til det offentlige.

Han mener mye av jobben som gjøres i bydelen har vært basert på enkle og effektive tiltak.

– Folk ser at mye har fungert. Store sosioøkonomiske smittefaktorer som trangboddhet er langt vanskeligere å få gjort noe med. Folk har i for det meste tatt oss godt imot, og ser oss som positive bidragsytere.