Digitalisering utfordrer innvandrermødre

Universitetslektor Heidi Esma Dahl Bønnhoff etterlyser et kritisk blikk på hvordan offentlig forvaltning forholder seg til dem som faller utenfor. Det kan gjelde innvandrere, men også mennesker med funksjonshemming, eldre, og dem som står utenfor arbeidslivet.
Foto: NTB
Når foreldrene strever med å henge med på digitale plattformer, kan det gå ut over barnas leksearbeid og fritidsaktiviteter.
146Shares

Heidi Esma Dahl Bønnhoff, som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder, har intervjuet seksten migrantmødre med bakgrunn fra Afrika og Asia.

Mødrene har bodd i Norge mellom seks måneder og tjue år, og har alle måttet forholde seg til den ambisiøse norske digitaliseringspolitikken.

– Mødre som migrerer til Norge opplever ofte at de både må ta en utdanning, få seg en jobb og forsørge familien. I tillegg tas det ofte for gitt at de har de digitale ferdighetene som kreves i arbeidslivet, og at de er med på alle de digitale plattformene som barnas skoler og barnehager bruker. De forventes også å veilede barna sine i deres bruk av digitale verktøy, sier hun.

Skaper utfordringer

Hun etterlyser et kritisk blikk på hvordan offentlig forvaltning forholder seg til dem som faller utenfor. Det kan gjelde innvandrere, men også mennesker med funksjonshemming, eldre, og dem som står utenfor arbeidslivet.

– Når ungdomsskolen, videregående og universitetet er heldigitalisert, vil det ha noe å si for hvem som kan støtte barna sine, og hvem som kan ta utdanning. Noen havner utenfor økonomisk fordi digitale hjelpemidler er dyrt. Noen havner utenfor arbeidslivet fordi det krever en viss digital kompetanse. Og mange havner utenfor foreldresamarbeidet, sier hun.