Foto: John Owens
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
Imdad Relief Foundation skal gi over 200.000 måltider til fattige, eldre og funksjonshemmede, foreldreløse familier og flyktninger.
Ifølge organisasjonen skal midlene blant annet gå til flyktninger i Bangladesh, Jemen og Pakistan.
Nylig ble rohingya-flyktningene, som har reist vekk fra forfølgelse og drap i Myanmar, rammet av leirbrann i grenseområdet i Bangladesh, hvor flere hundretusener bor.
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, skriver i Dagbladet om de menneskelige og materielle skadene.
– Lokale myndigheter i Bangladesh må ta ned piggtrådgjerdene i leiren, stoppe bygging av nye gjerder og finne tryggere og mer humane alternativ for sikkerhet i leiren. I tillegg må det legges bedre beredskapsplaner både for evakuering av flyktninger og for å sikre at brannmannskaper fritt kan nå frem ved nye branner. Vi vil aldri kunne forebygge enhver brann, men vi må kunne forhindre at konsekvensene blir like katastrofale.
Ikke kontakt med kontrollinstans
Stiftelsen beskriver seg selv som en selvstendig og frivillig organisasjon, som er opprettet med det formål om å hjelpe fattige og trengende mennesker i rammede land.
– Hver ramadan-matpakke (innholdet kan variere noe fra land til land) er designet for å møte familiens ernæringsmessige behov for hele måneden. Våre frivillige over hele verden utfører distribusjoner til de mest sårbare. Det inkluderer fattige, eldre og funksjonshemmede, foreldreløse familier, de som er fordrevet av konflikt og flyktninger, skriver de på Facebook.
Trond Løkke, markeds- og kommunikasjonsansvarlig, i Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge, sier følgende om pengeinnsamlingen.
– Vi har ikke hatt kontakt med denne organisasjonen, men dette gjelder også flere andre ideelle organisasjoner, og innsamlingsaksjoner som opprettes.
Giveren tar avgjørelsen
Innsamlingskontrollen i Norge har som formål er å påse at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.
At en organisasjon ikke er tilsynsgodkjent betyr ikke at organisasjonen er useriøs, sier Løkke.
– Lovpålagte «tilsynsregler» finnes ikke, da godkjenning er frivillig, og organisasjoner må selv søke om godkjenning. Vi bruker bare benevnelse godkjente eller ikke-godkjente organisasjoner. Her har det vært en villet politikk om minst mulig reguleringer, og det finnes ulike grunner til at en organisasjon vil stå utenfor kontroll.
– Som kontrollinstans fastsetter vi blant annet krav til regnskap, og ivaretar givernes interesser. Likevel er det viktig å påpeke at det er giverne som i siste instans tar avgjørelsen, og tar en vurdering om de vil hjelpe organisasjonen.
Utrop har forsøkt å komme i kontakt med organisasjonen, for å spørre hvorfor de ikke har tatt kontakt med kontrollen, men får vite at informasjonsansvarlig sitter fast på reise i utlandet.
