Said Ibrahim og kona Romah vokste opp i et land med mye fattigdom og store forskjeller. Der livet for de aller fleste består av å jobbe, spise og sove, ifølge Saids bror Abd. Said hadde kun sju års skolegang, men var likevel ikke blant de verst stilte med eget hus, bil og dekkbutikk i hjembyen Irbid.
– Jeg trengte ikke hjelp fra andre. Vi solgte alt og reiste til Norge. Jeg tenkte at barna trengte det beste. Jeg gjorde feil da jeg reiste til Norge. Jeg er ingen god mann, sier Ibrahim til Aftenbladet.
Statsløse palestinere
Said og Romah var i slutten av 20-årene da de for ti år siden kom fra Jordan til Norge med barna Neda og Nael på to og et år. Til myndighetene sa paret at de var statsløse palestinere fra Irak.
Familien fikk endelig avslag på søknaden om oppholdstillatelse i Norge i mai 2006. Fra og med da oppholdt familien seg i landet ulovlig, og var pliktet til å reise frivillig ut av Norge innen en gitt frist. Men de ble værende, og kunne ikke transporteres ut av landet fordi foreldrene hadde oppgitt feil hjemland.
Galt å leve med falsk identitet
Hvordan har det vært å leve 10 år med falsk identitet i Norge?
– Det var galt. Grunnen til at jeg likevel gjorde det, er at jeg drømte om kanskje å få til noe bra for barna mine. Om jeg hadde vært alene, hadde jeg kanskje gjort noe annet. Men barna fikk venner i Norge, og jeg følte vi måtte bli. Det var bra for barna å være der, men slett ikke bra for meg. Likevel var livet i Norge bedre enn å bo her i Jordan.
Feil
Familien din har fått mye støtte og folk er opprørt over at barn som har bodd 10 år i Norge blir kastet ut av landet. Noen politikere mener likevel at dere foreldre er ansvarlige for denne vanskelige situasjonen, fordi dere løy om identiteten. Hva er din kommentar?
– Jeg vedgår at det jeg gjorde var feil. For den feilen straffer norsk politi meg veldig hardt. Jeg har vært som i et bur i 10 år: Uten å kunne gå på skole, uten lov til å arbeide og uten noen muligheter i Norge, sier han til Aftenbladet.