Sosial mobilitet påvirkes av innvandring

Yrker innenfor service og byggebransjen, og sosial mobiltet påvirkes sterkest av arbeidsinnvandring, viser forskning.
Innvandring fra lavinntektsland har redusert den sosiale mobiliteten i Norge, viser ny avhandling.
184Shares

Opptil 200 000 arbeidsinnvandrere bor i Norge. Antallet har økt kraftig etter EU-utvidelsen i perioden 2004-2007, som åpnet det norske arbeidsmarkedet for en rekke nye EU-land fra Øst-Europa.

Avhandlingen Three Essays on Immigration and the Labor Market viser blant annet til følgende funn:

  • Innvandring fra lavinntektsland har redusert den sosiale mobiliteten i Norge
  • Effektene på lønn og sysselsetting har vært størst i yrker hvor det ikke er viktig å snakke norsk
  • Det er store ulikheter mellom hvordan ulike innvandrergrupper gjør det på arbeidsmarkedet
  • Entreprenørskap kan være en lønnsom vei for å overvinne hindre på arbeidsmarkedet

Fra lavinntektsland til Norge

Forsker Maria Forthun Hoen hevder mange av innvandrerne til Norge kommer fra typiske lavinntektsland, inkludert de østeuropeiske landene.

– Analysene våre viser at denne typen innvandring bidrar til at norskfødte fra familier med lav inntekt i mindre grad har klatret oppover inntektsstigen i løpet av de siste 20 årene, sammenlignet med dem fra middel- og høyinntektsfamilier. Én mulig forklaring er at det blir mer konkurranse om de vanligste jobbene blant norskfødte fra lavinntektsfamilier. Utdanningsvalg og konkurranse i utdanningssystemet kan også være mulige forklaringer her. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at innvandringen gjør at norskfødte fra lavinntektsfamilier sitter igjen med mindre inntekt enn før, men forskjellene mellom dem fra høy- og lavinntektsfamilier øker. Motsatt ser vi at innvandring fra typiske høyinntektsland øker den sosiale mobiliteten, sier hun til samfunnsforskning.no.

Service og byggebransje

Visse bransjer utpeker seg som påvirket av arbeidsinnvandringen, viser hun til overfor Utrop.

– Tilstrømmingen av innvandrere til ulike yrker og næringer varierer mye og henger til dels sammen med innvandrernes landbakgrunn. Særlig har byggebransjen sysselsatt mange fra Øst- og Sentraleuropa, samt renholdsbransjen og enkelte andre service-yrker. Innvandrere fra typiske lavinntektsland utenfor Europa har i stor grad blitt sysselsatt i transport- og drosjenæringer, renholdsbransjen, og andre serviceyrker.

Forsker Maria Forthun Hoen sier det er store ulikheter mellom hvordan ulike innvandrergrupper kommer inn i arbeidsmarkedet.
Foto : samfunnsforskning.no

Ulik kompetanse gir ulik deltakelse

– Hvorfor er det store ulikheter mellom hvordan ulike innvandrergrupper gjør det på arbeidsmarkedet?

– Det er store forskjeller i innvandreres arbeidsmarkedsdeltakelse etter innvandringsgrunn. Arbeidsinnvandrere har allerede fra første år høye sysselsettingsrater, mens flyktninger og familiegjenforente i hovedsak bruker noen flere år på å komme seg inn på arbeidsmarkedet. En stor andel av disse forblir utenfor arbeidsstyrken også på lengre sikt.

Forskeren hevder det er forskjeller både i hva slags kompetanse, det vil si utdanning, jobberfaring og andre kvalifikasjoner, innvandrere har med seg fra hjemlandet sitt, og i hva slags avkastning de får på arbeidsmarkedet for den medbragte kompetansen.

For eksempel kan det være vanskelig for arbeidsgivere å vurdere innholdet i og kvaliteten på utdanning fra innvandreres hjemland, slik at både villigheten til å ansette innvandrere og den tilbudte lønnen kan være lavere enn en arbeidssøker med utdanning og erfaring fra Norge eller et nærliggende land. Dessverre forekommer det diskriminering av arbeidstakere/-søkere fra andre land, særlig fra land som ligger geografisk og kulturelt langt fra Norge.

Entreprenørskap som brobygging

– Entreprenørskap foreslås som strategi for å motvirke ulike hindre i jobbmarkedet. Hvilke konkrete former ser du som mest effektivt?

– Entreprenørskap kan fungere som en vei inn i arbeidslivet dersom det er vanskelig å få seg jobb, enten direkte ved å skape sin egen jobb eller som en «bro» over til vanlig ansettelse ved gjennom å først starte for seg selv og «avdekke» egen kompetanse og ferdigheter for potensielle arbeidsgivere. Jeg finner at innvandrere som velger å bli entreprenører i gjennomsnitt gjør det bedre enn de som (for-)blir vanlig ansatte, men jeg kan dessverre ikke skille hvorvidt dette skyldes seleksjon, altså at de som blir entreprenører har spesielt høyt inntektspotensial. Videre hadde de som går fra vanlig ansettelse lavere lønn relativt til jevngamle kollegaer i samme yrke før de ble entreprenører, noe som kan tyde på diskriminering.

Organisering som tiltak

– Fagforeninger har foreslått å få opp organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere. Hvordan ser du dette an når det gjelder sosial mobilitet?

– Innvandrere er i mindre grad fagorganisert enn norskfødte. Fagforeningsmedlemskap kan bidra til økt beskyttelse av arbeidstakeren og bedrede lønns- og arbeidsvilkår, og således være med å dempe diskriminering av innvandrere på arbeidsmarkedet. Resultatet kan være økt sysselsetting og inntekt, som øker den sosiale mobiliteten.

Norge avhengig av utenlandske arbeidere

Forskeren er samtidig også usikker på om arbeidsinnvandring vil prege i år som sak i valgkampen.

Innvandring har fått økende oppmerksomhet ved valgene den siste tiden, men i år har pandemien overskygget det meste, så det er vanskelig å si om innvandring igjen vil settes på dagsorden eller om andre saker blir viktigere. Pandemien har i hvert fall synliggjort hvor avhengige vi er av utenlandsk arbeidskraft.

– Hvordan ser du for deg arbeidsinnvandring i årene fremover, vil det holde seg på samme nivå, stige eller gå nedover?

– Etter at EU utvidet mot øst mellom 2004 og 2007, har det vært en enorm vekst i innvandring fra de nye EU-landene. Særlig toppet det seg rundt 2010-2011, da den økonomiske aktiviteten til Norge var høy. Deretter har innvandringen fra disse landene stabilisert seg og til og med sunket noe. Hva som skjer etter at pandemien roer seg, blir spennende å se. Men prognosene tilsier fortsatt sterk vekst i Norge som kan tiltrekke seg flere arbeidsinnvandrere.