– Kampen mot negativ sosial kontroll fortsetter

Antallet saker om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll har økt i løpet av 2021, viser ny rapport.
Foto: Alyssa L. Miller
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll har bistått i rekordmange saker i 2021, viser teamets årsrapport.
74Shares

Teamet har bistått tjenesteapparatet og enkeltpersoner i 759 saker, noe som er en økning på 17 prosent sammenlignet med 2020, ifølge Bufdir.

Årsrapporten viser at barnevernstjenesten er den instansen som har henvendt seg om flest saker i 2021. Tjenesten henvendte seg om 127 saker i 2021 sammenlignet med 84 saker i 2020 og 100 saker i 2019.

I 32 prosent av sakene var hovedbekymringen trusler og vold. En fjerdedel av sakene gjaldt personer som oppholder seg i utlandet.

– Økningen kan handle om at flere saker som omhandler tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll er avdekket av hjelpeapparatet, sier Tove Bruusgaard, avdelingsdirektør i Bufdir.

– Utviklingen kan ha sammenheng med færre reiserestriksjoner grunnet pandemien i 2021 enn i 2020, sier sier Tove Bruusgaard, avdelingsdirektør i Bufdir. Foto: Tine Poppe
Foto : Tine Poppe

Ufrivillig opphold i utlandet 

I 2021 ble det registrert en økning i antall saker der personen det var bekymring for befant seg i utlandet når Kompetanseteamet blir kontaktet. Antallet saker som gjaldt personer i utlandet økte fra 107 saker i 2020 til 192 saker i 2021. 116 av sakene gjaldt barn.

I noen av sakene er personen i utlandet utsatt for trusler og vold.

– Utviklingen kan ha sammenheng med færre reiserestriksjoner grunnet pandemien i 2021 enn i 2020. I disse sakene er det bekymring for at personen er holdt i utlandet mot sin vilje, det mistenkes ufrivillig opphold i utlandet eller det er frykt for tvangsekteskap. I enkelte tilfeller frykter hjelpeapparatet at jenter som er i utlandet skal kjønnslemlestes, forteller Bruusgaard.

Viktig å avdekke

For Kompetanseteamet er målsetningen å bidra til at tvangsekteskap, æresrelatert vold,
negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse kan forebygges og avdekkes, og at utsatte får god hjelp.

– Vi gjør dette gjennom å gi kompetanse og veiledning til tjenester og frivillige organisasjoner
som møter utsatte i sitt arbeid, og ved å sette utsatte som henvender seg til teamet, i kontakt med hjelpeapparatet. Kompetanseteamet er et nasjonalt tverrfaglig team som kjenner til tjenestenes arbeidshverdag og lovverk, og kan derfor gi relevant og spisset veiledning. Kompetanse og støtte i håndteringen av enkeltsaker, kan gi mer trygghet til tjenestene som ofte står i komplekse saker, samt bidra til god hjelp til den utsatte, ifølge rapporten.

Fått flere henvendelser

Khansa Ali, nestleder i MiRA – Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, ser det som positivt at at kompetanseteamet har blitt godt kjent i hjelpeapparatet og at flere tar kontakt for å hjelpe utsatt ungdom med minoritetsbakgrunn.

– Vi håper med det at flere får riktig hjelp til riktig tid. Vi er imidlertid ikke overrasket over at antallet saker økte i 2021, da MiRA-Senteret i 2020 under nedstengningen fikk mange bekymrede telefoner fra kvinner og unge jenter som levde under negativt sosial kontroll hjemme. Med en åpning av samfunnet er det naturlig at det nå blir rapportert flere slike saker også til det etablerte hjelpeapparatet.

Langvarig forebygging

Senteret har i alle år jobbet med forebygging av vold i nære relasjoner og innunder det med tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse.

– Vi har blant annet en krisehjelp og rådgivningstjeneste, hvor vi gir råd og veiledning i enkeltsaker. I tillegg til at vi informerer om hvilke rettigheter kvinner har ved å arrangere ulike rettighetsinformasjonsmøter. Vi jobber også med forebyggende aktiviteter som fremmer jenters rett til selvbestemmelse over egen kropp og seksualitet. Vi har blant annet lansert kampanjen «Min kropp – Mine grenser».

I årsrapporten til kompetanseteamet viser de til at kvinner som kommer til Norge på familiegjenforening og som flyktninger er en særlig sårbar gruppe for å bli utsatt for vold.

– Dette er noe MiRA-Senteret har påpekt i mange år og hadde senest 3.mars i år en stor protestmarkering foran Stortinget, hvor vi synliggjorde hvordan de siste årenes innstramminger i utlendingsloven påvirker livssituasjonen til minoritetsbefolkningen i Norge og er til hinder for reel likestilling av kvinner med minoritetsbakgrunn.

– Støtt minoritetsorganisasjonene

Nestlederen ser det som viktig å støtte minoritetsorganisasjoner som jobber både på grasrot- og strukturelt nivå.

– Vold i nære relasjoner er en av vår tids aller største likestillingsutfordringer og vi mener at arbeidet fremover må skje helhetlig og med et klart rettighetsperspektiv. Gjennom at vi både arbeider forebyggende blant mødre-generasjonen og unge jenter, gir krisehjelp til de utsatte, men også jobber direkte opp mot myndigheter og fremhever minoritetskvinners egne erfaringer sikrer vi målrettede tiltak som evner å nå ut til voldsutsatte kvinner.

Viktig med støttespillere

Statssekretær Nancy Herz sier bekjempelsen av negativ sosial kontroll er et viktig mål for regjeringen.

Statssekretær Nancy Herz i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier negativ sosial kontroll begrenser unge menneskers liv og frihet. Foto: regjeringen.no
Foto : Arbeids- og inkluderingsdepartementet

– For å få dette til må vi ha gode støttespillere. Her spiller kompetanseteamet, minoritetsrådgiverne, integreringsrådgiverne og de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging en viktig rolle, sammen med de frivillige organisasjonene.

Æresvold og negativ sosial kontroll begrenser unge menneskers liv og frihet på en måte vi ikke kan finne oss i, hevder hun.

– For å bekjempe negativ sosial kontroll og æresrelatert vold må vi ta i bruk ulike virkemidler, og jobbe sammen. Det er viktig for regjeringen å jobbe for sterke kompetansemiljøer i politidistriktene, samt gi de ordinære hjelpetjenestene bedre forutsetninger for å fange dette opp. Samtidig er det viktig at de som opplever negativ sosial kontroll vet hva det er, klarer å sette ord på det og vet hvor de kan be om hjelp. Det er vond å lese om en økning i antallet som ber om hjelp, men jeg håper at dette også kommer av at flere vet hvor det er hjelp å få og tør å si fra.

Setter ned lovutvalg

– Har tiltakene man har hatt de siste årene vært gode nok?

– De siste årene er det vedtatt endringer blant annet straffeloven, passloven, utlendingsloven og ekteskapsloven som styrker rettsvernet for utsatte personer, men det har ikke vært gjort en helhetlig utredning av rettsvernet og om det er godt nok. Det er derfor satt ned et lovutvalg som skal utrede juridiske problemstillinger i saker som gjelder æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold.

Utvalget skal, ifølge Herz, også utrede to punkter i regjeringsplattformen som har en naturlig sammenheng med utvalgets mandat.

– For det første skal utvalget fremme forslag om endringer i straffeloven slik at disse er bedre tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, og sikrer at det totale kontrollregimet offeret har blitt utsatt for kan tillegges vekt i vurderingen av straffespørsmålet. For det andre skal utvalget vurdere om tvangsekteskap og æreskontroll på tvers av landegrenser under gitte omstendigheter skal kunne anses som organisert kriminalitet og/eller menneskehandel.

Fakta om Kompetanseteamet

  • Kompetanseteamet er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.
  • En viktig målsetning er å bidra til at tvangsekteskap, æresrelatert vold, negativ sosial kontroll og kjønnslemlestelse kan forebygges og avdekkes, og at utsatte får god hjelp.
  • Teamet består av representanter fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Helsedirektoratet (Hdir).