- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Guro går på OsloMet og deltar i mentorprosjektet Nattergalen, et prosjekt der studenter kan bli mentorer for et barn i Oslo-skolene.
Hun ble mentor for en gutt der faren var alene med tre barn da mor ikke hadde oppholdstillatelse i Norge. Gutten var veldig deprimert og lengtet etter mor hele tiden.
Guro tenkte at det beste som kan gjøres for gutten er å jobbe for at mor får oppholdstillatelse, og derfor engasjerte Guros advokatmann seg i saken.
– Først ble søknaden avslått pga av at inntekstgrunnlaget var for lavt og at UDI mente man ikke kunne si at ekteskapet var frivillig og at det ikke var startet et familieliv, sier Carlsen til Utrop.
Gjenforening måtte vente
Ifølge Nattergalen kom far til Norge som asylsøker, og har bodd og jobbet i Norge i mange år.
– Far og de tre barna har norsk statsborgerskap og norsk pass. Planen var at moren og barna skulle komme til Norge tidligere, men fordi fars mor var alvorlig syk, var moren i Iran for å pleie henne. Far var i Norge og arbeidet og sørget for å gjøre alt klart med bolig,
for så kunne få gjenoppta familielivet her i Norge.
Etter planen skulle mor komme hit rett etter barna i 2019, men da ble det store endringer i samfunnet grunnet pandemien.
– Tiden for barna ble tøff og de savnet å få omsorg fra moren sin. Det var en stor
psykisk belastning for alle. Det var særlig vanskelig for yngste gutten, som hadde en hverdag preget av savn og gikk inn i en lett depresjon.
Skeptisk og stille
Ifølge Carlsens observasjoner fra høsten 2019 er yngste gutt skeptisk og stille:
– Jeg har lært ham å kjenne som en veldig forsiktig og reservert gutt. Faren uttrykker stor
bekymring for gutten sin. Gutten har liten motivasjon for å lære norsk, og han klarer ikke å
kommunisere med klassekamerater. Han strever med å bli med i lek og særlig uteaktiviteter.
Faren sier han selv strever med å kommunisere med gutten sin og at han prøver med positiv oppmuntring.
Krevende å få kontakt med barna
Ifølge Carlsen var det krevende å få etablert en kontakt og relasjon til barna, som savnet moren sin, og var utrygge i sin nye tilværelse i Norge.
– Far var det lett å komme i kontakt med. Han var positiv og ønsket at jeg skulle få bidra til at den yngste gutten fikk det bedre. Han var åpen om livet og vanskelighetene de hadde.
– Var det lett å oppnå tillit?
– Ja, til far og mor. Vi fikk tillit til hverandre med en gang.
Hjalp med UDI-klage
UDI bekreftet i et avslag at det “var til barnas beste å få mor hit på varig opphold, men at de velger å vektlegge innvandringsregulerende hensyn sterkere”.
Carlsen og ektemannen gikk så i gang med å skrive en klage.
– Hvordan var gjenforeningsprosessen for familien, og for deg og din ektefelle?
– For alle parter var det gledelig og flott. Vi fikk ikke sett hverandre før etter tre måneder grunnet pandemien. Barna hadde raskt positiv og god utvikling når mor kom til Norge. Usikkerheten levde vi voksne med fram til oppholdstillatelsen ble innvilget.
Hevdet avslaget var mangelfullt
– Hvordan følte dere saksgangen gikk med UDI?
– Først ble søknaden avslått pga av at inntekstgrunnlaget var for lavt og at UDI mente man ikke kunne si at ekteskapet var frivillig og at det ikke var startet et familieliv. Vi sitter med en opplevelse av at avslaget var mangelfullt med enkelte spekulative antakelser, for å begrunne sin avgjørelse.
I løpet av 2021 fikk Carlsen, ektemannen og familien hun var mentor for brev om at mor kan bli i landet til klagen er behandlet, og i september ble klagen er behandlet, hvor mor fikk varig opphold i Norge.
– Hvordan fikk dere medhold for å oppnå familiegjenforening?
– Vi gjorde grundige undersøkelser for å skaffe bevis for familielivet, og innhentet kartlegging av barnas fungering for å gi vekt til barnas beste. Mannen min skrev en klage, har er jurist og har erfaring fra UNE. Ventetiden var krevende for familien.
