Foto: Caritas Norge
- Samler inn eid-gaver for vanskeligstilte familier - 26.03.2025
- Rima Iraki inviterer seerne hjem til eid-fest - 25.03.2025
- Nye kortfilmer om rasismens hverdagslige opplevelser - 22.03.2025
For tiden foregår det fredssamtaler mellom USA og Russland i Saudi-Arabia, og krigen kan se ut til å gå mot slutten etter tre år.
Samtidig er det stor bekymring i Ukraina for samtalene, og den nyvalgte Trump-administrasjonens linje.
– Lenge har folk her trodd at USA og Trump kom til å være pragmatiske, at de ville innta en “meglerrolle” og få til en slags forhandling. Istedet har han vist seg å være langt mer russiskvennlige enn antatt, sier Alexander Røskestad, regionalrepresentant for Caritas i Ukraina og Moldova, til Utrop.
Han bor og jobber i Kyiv, som regnes som er “sikrere område”, men i et land som teknisk fortsatt er i krig.
– I de siste ukene har det vært en ganske spent situasjon, spesielt med tanke på Trump-administasjonen, og hvor langt pendelene skulle svinge. Vi ser nå store endringer på Ukrainas og Europas sikkerhetssituasjon, og mange ukrainere er skuffet over det man nå ser som et geopolitisk skifte.
Føler fredssamtaler som utpressing
Størst skuffelse har det vært knyttet til fredssamtalene i Riyadh (Saudi-Arabia), hvor hverken ukrainerne eller EU var invitert.
– At man som en av partene i krigen ikke får være med føles ganske snodig.
Nylig har også USA og Ukraina hatt samtaler angående landets mineralressurser, som del av en mulig freds- og sikkerhetsavtale.
– Folk føler det som en slags utpressing, og ukrainerne frykter det å gi mineralkonsesjoner vil vanskeliggjøre gjenoppbyggingen av landet ved en eventuell fred. Tidligere har det ikke vært noe krav om en tilbakebetaling, og ukrainerne har vært veldig takknemlige for hjelpen som USA, Norge og Europa har gitt.
Fortsatt mye internflukt
Ved fullskalainvasjonen i 2022 gikk flukten ut av landet, og internt i landet, ganske raskt ifølge Røskestad.
– Russerne beveget seg veldig fort, før ukrainerne klarte å slå noe tilbake.
For tiden er det internflukt som dominerer situasjonen, hevder han.
– Vi i Caritas jobber ganske nær fronten i øst, og vi ser at landsbyer fortsatt tømmes for folk dag etter dag. Internflyktningene kommer til steder som Zaporyzhia, Pavlograd eller Kharkiv. Flyktningstrømmen ut av Ukraina, som vi ser på som en indikator på antall flyktninger og hvor ille kriger er, er ikke like synlig lenger. Grunnen til at mange ikke flykter ut, eller vestover er at man håper krigen skal ta slutt.
Folk i øst er de mest sårbare
En annen grunn, sier Røskestad, er at folk i Øst-Ukraina er de mest sårbare.
– Her finner vi de som har minst penger, og minst familiebånd til Tyskland, Moldova, eller andre land hvor andre ukrainere har flyktet. Folk i øst har også minst språkkunnskaper, og snakker kun ukrainsk eller russisk.
– Er dette også en gruppe som kan risikere å havne i landområder som Ukraina må gi fra seg ved en eventuell fredsavtale?
– Her har vi et åpenbart huminært dilemma. Folk blir fordrevet, og kan på mange måter ikke vende til sine hjemsteder, hvis nye grenser settes midt i Ukraina. For ukrainerne er dette en ganske vanskelig problemstilling, hvor må se til å få en fredsavtale, og viderefortelle folk som har kjempet i tre år at man må betale prisen av en slik fred. At man kanskje ikke får noe særlig russisk tilbaketrekning.
Kampene om hver meter
Frem mot en USA-forhandlet fred vil det nesten være en kamp mot klokken for hver meter av okkupert land, mener han.
– Russerne vet at hver meter tatt er en meter vunnet, at de ikke drar tomhendt hjem og at de må ta få med seg så mye som mulig.
– Vi snakker altså om inkorporering av territorium?
– Jeg har selv vært i mange de områdene som er blitt tatt/okkupert, og situasjonen vitner om en såkalt “russifisering” uten like. Hvis folk blir syke, har armbrudd eller diabetes og trenger helsehjelp, så må de ha russisk pass. Hvis folk ikke blir russere får de ingenting. Læreplanene på skolene i de nyokkuperte områdene er også blitt “russiskvennlige”.
Vil hjelpe hjemvendte
– Ved en eventuell fredsslutning, hvordan vil Caritas hjelpe de som vender hjem fra Norge eller andre land i Vesten som har tatt imot ukrainere?
– Vi er en lokal organisasjon, som har holdt til i landet siden 1992, da vi fikk lov til å drive virksomhet i landet etter Sovjetunionens oppløsning. Caritas vil stille seg klare til å jobbe for de som vil vende tilbake, blant annet med sosial integrasjon, psykososial hjelp, husreparasjoner, vannverk og rør.
Samtidig er det også ulike dilemmaer knyttet til hjemvendte.
– Nylig snakket vi med guvernøren i Zaporyzhia om dette. Folk har stor forståelse for flukt, og spesielt etter krigsutbruddet, hvor det var komplett kaos i landet. Så vil man også ha folk tilbake, spesielt fordi det er de mest ressurssterke som har dratt, og landet vil trenge all hjelp til gjenoppbyggingen. Vi ser også dette dilemmaet fra et norsk standpunkt: Skal ukrainerne reise hjem? Hva slags sikekrhetssituasjon vil de møte ved eventuell hjemkomst? Ukrainere ønsker seg jo at folk skal vende hjem igjen.
