Foto: conceptphoto.info
- Tyskland og sentral-Europa kan bli «en egen festning» - 06.07.2025
- Ziad står opp mot regelendringer - 03.07.2025
- Hevder desinformasjon undergraver integrering og sameksistens i Europa - 03.07.2025
Før sommerferien har Tyskland, og forbundskansler Friedrich Merz vært med på et møte sammen med en voksende gruppe EU-land som vil ha enda strammere asylpolitikk.
Gruppen, som kjemper for å stramme grepet om EUs flyktning- og migrasjonspolitikk, omfatter mer eller mindre offisielt et flere titalls EU-land. Italia, Nederland og Danmark har vært de fremste forkjemperne for denne innstramningslinjen. Fra før av har også land Slovakia, Ungarn og Polen stått for en stram politikk.
Et av de konkrete forslagene landene har diskutert forslaget er å opprette utreisesentre for asylsøkere i tredjeland, en politikk som land som Storbritannia har til en viss grad forsøkt seg på.
Samarbeider med Polen
I vår holdt Merz et lukket møte med Polens statsminister Donald Tusk, som ble fulgt etter av en felles pressekonferanse. Her gjorde Merz det klart at hans regjering vil ta grep for å stanse ulovlig innvandring.
Han kunngjorde blant annet at Tyskland vil øke politibemanningen ved grensene og vurdere å nekte enkelte asylsøkere innreise.
Sistnevnte punkt ble sterkt kritisert av en av hans forgjengere, Angela Merkel.
Når noen sier «asyl» på den tyske grensen, må det finne sted en prosedyre.
– Når noen sier «asyl» på den tyske grensen, må det finne sted en prosedyre. Direkte ved grensen, om du vil, men en prosedyre.
Eks-forbundskansleren sto selv for en åpen-grenser politikk under fluktkrisen i 2015. I løpet av disse årene har ting endret seg radikalt: Kriger i Ukraina og Midøsten kom etter en flerårig pandemi. Store deler av verden opplever økonomiske nedgangstider, kriminalitetsøkning, og oppblomstring av radikale politiske løsninger. Folk føler seg usikre, og ofte knytter en mer usikker hverdag, med mer vold og kriminalitet til ikke-vestlig innvandring. Overalt på kontinentet, fra SD til Vox, til AfD og Reform UK har dette vært en formel for valgsuksess.
Innvandringsdebatten som påvirket
Foran valget var Tyskland rammet av flere voldelige angrep, knyttet til ikke-vestlig innvandrere og asylsøkere, noe som førte til en radikal høyredreining i politikken. Selv sosialdemokratene har sagt seg enige i enkelte av tiltakene som nå skal føres av CDU og Merz. Selv i fjor høst innførte foregjengeren Olof Scholz midlertidig grensekontroll. Nå videreføres samme linje. Høyreradikale AfD fikk igjennom deler av sin politikk, uten å måtte gå inn i regjeringslokalene.
Samtidig ser man også at domstolene har ved enkelte tilfeller grepet inn overfor Merz og regjeringens nye politikk, slik at det kan bli en juridisk-politisk kamp på innvandringsfeltet.
Selv fremhever forbundskansleren at hans regjering vil følge europeisk lov.
– Vi skal selvsagt gjøre dette innenfor rammen av europeisk lov, men vi vil også gjøre det for å beskytte offentlig lov og orden.
Selvforsterkende, fysisk effekt
Når du har en så stor grupper av land som følger samme politikk, vil det i tiden som kommer få en forsterkende effekt. Lenge har tanken om “en festning mot asylstrømmen” påvirket høyreradikal diskurs. Nå følger langt mer hovedstrøms politikere som Frederiksen, Tusk, Keir Starmer og Friedrich Merz opp, hvor tre av disseer på sentrum-venstresiden. Her hjemme vil også innvandring bli et samtale utover sensommeren, når valgkampen er i gang.
Så er også denne selvforsterkende effekten fysisk, og handler mye om håndtering av landegrensene. Trump erklærte “nødssituasjon ved USAs sørlige grense” og har gått hardt til verks med en innstramnings- og utvisningspolitikk som ikke har blitt gjennomført tildligere.
Og tanken om festning ender i praksis. Etter at Polen strammet inn grensene i juli, vil det kunne bli vanskeligere for asylsøkere å ta seg inn via den ruten. I utgangspunktet ser det ut som vi kan få en slags enklave av stram innvandringspolitikk i Tyskland, sentral-Europa og Polen, midt i en kontinent som allerede har strammet inn.
Ungarn har i mange år hatt en stram linje. Hva vil skje med nabolandet Østerrike? Hvordan vil Italia og Hellas agere, spesielt når mange kommer innom Middelhavsruten?
