– Når du går dør til dør og møter velgere som kan forklare hele maktkampen rundt Imran Khan i Pakistan, men ikke vet at ordføreren i Drammen heter Kjell Magne Hermansen – og da har vi et alvorlig problem, sier Sajid Mukhtar, 2. stortingskandidat for Partiet Sentrum i Buskerud.
NRK og Drammens Tidendes har laget en fersk reportasje fra bydelen, som ved forrige kommunevalg (2023) hadde landets laveste valgdeltakelse. Bare 33 prosent av stemmeberettigede møtte opp – to av tre valgte stillhet.
– Det er sårt. Ikke fordi folk er late, men fordi mange ikke lenger tror stemmen deres betyr noe. Og når vi igjen hører de samme holdningene, må vi ta det på alvor, sier Mukhtar.
Lav tillit, lav deltakelse, og lav representasjon
SSB bekreftet i etterkant av 2023-valget at innvandrere med norsk statsborgerskap hadde historisk lav valgdeltakelse: kun 38 prosent.
Blant norskfødte med innvandrerforeldre var tallet enda lavere: 36 prosent.
– Vi snakker om mennesker som har flyktet fra diktatur og korrupsjon, og som forsvarer demokrati i hjemlandet med stor iver. Likevel stemmer de ikke her, hvor de faktisk har reell innflytelse. Det er et tankekors, og en tragedie, sier Mukhtar.
Fjell er ikke glemt
For mange kan også omtalen av bydelen skape avstand til offentligheten, og til politkken.
– For oss i Partiet Sentrum er Fjell ikke et problemområde. Det er en prioritet. Derfor er vi til stede – fysisk. Vi går dør til dør. Vi svarer på spørsmål, vi lytter, vi bygger tillit. Lykkes Fjell, lykkes vi.
Samtidig sier Mukhtar:
– Du kan ikke kreve politisk endring og samtidig nekte å delta. Demokratiet reagerer ikke på stillhet. Det reagerer på stemmer.
Vil føre til et demokratisk underskudd
Når grupper som flerkulturelle ikke stemmer, vil det redusere deres innflytelse, sier Mukhtar.
– Når minoritetsmiljøer og unge ikke stemmer, øker innflytelsen til partiene som ikke representerer dem. Det er ikke tilfeldig hvem som tjener på fraværet. Det er ikke nøytralt å ikke stemme, og det er et valg som gir andre makt.
Sentrum-politikeren oppfordrer folk i bydelen til å gå ut og stemme.
– Hvis jeg blir valgt inn på Stortinget, vil jeg jobbe for at politisk deltakelse og tilgjengelighet skal være like naturlig i Fjell som i noen annen bydel i Norge.
Gaza-krigen kan engasjere
Også på landbasis er valgedeltakelsen lavere blant minoritetsvelgere enn ellers blant befolkningen, og sælig blant unge (se vedlegg).
Hvorfor innvandrere bruker stemmeretten sjeldnere enn resten av befolkningen, og hva som må til for å øke engasjementet, var noe av det som ble diskutert under en debatt på Melafestivalen.
Ifølge panelet er mange unge med innvandrerbakgrunn desillusjonerte med politikken. Likevel ba man folk bruke stemmeretten, ifølge NRK.
Krigen på Gaza kan også trekke flere unge med minoritetsbakgrunn til valglokalene, ifølge panelet.
– Med Gaza føler jeg at folk har klare forventninger til at det følges opp av partiene. Da stemmer man på de som vil ha sanksjoner mot Israel og som vil at Oljefondet skal trekke ut investeringer i Israel, sier Naomi Oseki til NRK.
Johannes Bergh er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, er enig i at Gaza kan mobilsere unge innvandrervelgere:
Valgforsker Johannes Bergh tror Gaza kan få flere unge med innvandrerbakgrunn til å stemme.
Foto : Institutt for samfunnsforskning
– Blant mange minoritetsgrupper, og kanskje spesielt muslimer, kan dette engasjere.
Flere stemmer på høyresiden
Tone Sofie Aglen, politisk kommentator i NRK, er enig i at Gaza kan være en viktig sak for mange med innvandrerbakgrunn.
Samtidig minner Aglen om at innvandrere er like forskjellige som andre velgere. Og den siste tiden har Frp vokst blant velgere med innvandrerbakgrunn.
– Skatt, avgift og bompenger trekkes fram som viktige saker, sier hun til NRK.
