Foto: Flickr
Begrepet «ærebasert vold» brukes i skandinavisk forskning på måter som kan bidra til både kunnskap og misforståelser, advarer Nora Elaies og Thea Næs Rabe, forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
I en ny kvalitativ meta-syntese gjennomgås hvordan begrepet blir definert og forstått i forskning fra Norge, Sverige og Danmark — og konkluderer med at dagens begrepsbruk kan være for snever og samtidig føre til stereotypier.
Studien, publisert i tidsskriftet Deviant Behavior, bygger på 17 kvalitative studier og har som mål å analysere likheter og forskjeller i hvordan «ærebasert vold» blir framstilt i forskningen. Elaies og Næs Rabe peker på at begrepet ofte kobles til bestemte etniske eller kulturelle grupper, til tross for at slike normer og kontrollmekanismer kan forekomme bredere i samfunnet.
Fire hovedretninger i forskningslitteraturen
Forskerne identifiserer fire hovedtemaer i hvordan «ærebasert vold» blir forstått og brukt i skandinaviske studier:
1. Klassisk æresbasert vold:
Dette perspektivet beskriver vold som forankret i kollektive æresnormer og kontroll over særlig kvinners seksualitet og atferd.
2. Kontroll og begrensede ønsker:
Her fokuseres det på mekanismer som negativ sosial kontroll, press og overvåkning som begrenser individets frihet.
3. Kulturelle og etniske koblinger:
Begrepet blir ofte brukt i forskning som om det først og fremst gjelder minoritetsgrupper, noe som kan forsterke stereotypier.
4. Kritikk og alternative perspektiver:
Nyere studier utfordrer de klassiske diskursene ved å peke på at kontroll og vold kan ha mange årsaker, og ikke bare være knyttet til «ære» i tradisjonell forstand.
Ifølge Elaies og Næs Rabe er dette et viktig funn fordi det viser at begrepet brukes forskjellig i forskningsfeltet, uten felles konsensus om hva det egentlig innebærer.
Fare for forenklet og stigmatiserende forståelse
En sentral bekymring i studien er at en snever, kultur- og etnisk orientert bruk av begrepet kan føre til at vold i nære relasjoner blir sett som et «annet» problem, som særlig rammer minoritetsfamilier — heller enn som et fenomen som kan forekomme i mange sosiale sammenhenger. Dette kan i verste fall føre til feilaktige generaliseringer og stigmatisering.
Elaies og Næs Rabe understreker at «ærebasert vold» i mange tilfeller overlapper med det forskningsfeltet beskriver som vold i nære relasjoner — og advarer mot å isolere begrepet fra denne bredere konteksten.
Behov for mer inkluderende forskning
Studien konkluderer med at det er behov for mer nyansert, inkluderende og komparativ forskning som både tar hensyn til de særegne aspektene ved æresrelatert vold og samtidig setter det i sammenheng med annen familievold.
– Vi trenger mer forskning som inkluderer et bredere spekter av perspektiver og som ikke kun fokuserer på kulturelle forklaringsmodeller, sier Næs Rabe.
Ifølge NKVTS kan en tydeligere og mer nyansert begrepsforståelse også ha praktiske konsekvenser for hvordan politi, hjelpetjenester og barnevern jobber med saker som involverer negativ sosial kontroll og æresrelatert vold.
Politikk og praksis i spill
Eksperter mener at denne typen begrepskritikk også rammer politikkutforming og praksis.
Uklart begrepsbruk kan gjøre det vanskeligere å utforme effektive forebyggingsstrategier, sikre riktig beskyttelse for ofre, og gi en mer helhetlig innsikt i hvordan ulike former for vold i nære relasjoner faktisk fungerer.
Elaies og Næs Rabe sin studie utfordrer dermed både forskere og beslutningstakere til å revurdere hvordan «ærebasert vold» blir definert, studert og håndtert — for å sikre et både vitenskapelig solid og sosialt rettferdig grunnlag for videre arbeid.
