Foto: NRK
Under én prosent av unge norskfødte med innvandrerbakgrunn flytter ut av Norge hvert år, og andelen har faktisk gått ned over tid. Samtidig vender mange tilbake etter noen år i utlandet.
Det viser en ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Bakgrunnen for rapporten er en offentlig debatt i 2025 om hvorvidt unge høyt utdannede etterkommere av innvandrere forlater Norge i økende grad. Hvis smarte og ambisiøse mennesker opplever at de ikke blir inkludert, kan det bidra til at noen velger å prøve lykken i andre land. Forskerne mener nå at debatten til dels har vært preget av sterke følelser og begrenset kunnskap.
– Det er likevel viktig at disse unge voksne blir godt og rettferdig behandlet i Norge, på lik linje med resten av befolkningen. Flere sier de opplever diskriminering i arbeidslivet og samfunnet ellers, sier analysesjef Ena Pinjo i IMDi i en pressemelding.
Det var i 2025 at samfunnsredaktør Rima Iraki skrev i Romerikes Blad om en bekymring for at høyt utdannede etterkommere av innvandrere vurderte å forlate Norge fordi de opplevde at de stadig måtte bevise at de var gode nok, men likevel ikke fullt ut ble anerkjent som norske.
Innlegget satte i gang en bred offentlig debatt om tilhørighet, diskriminering og karrieremuligheter for unge med minoritetsbakgrunn i Norge.
Få flytter – og mange kommer tilbake
Rapporten analyserer registerdata om utvandring fra Norge mellom 2000 og 2023, samt dybdeintervjuer med etterkommere av innvandrere som har bosatt seg i utlandet.
Tallene viser at utflytting blant norskfødte med innvandrerforeldre er relativt sjelden
Tallene viser at utflytting blant norskfødte med innvandrerforeldre er relativt sjelden.
Under én prosent av unge voksne etterkommere utvandrer i et vanlig år, noe forskerne beskriver som en lav andel.
Samtidig vender mange tilbake til Norge etter noen år. For enkelte grupper med høy utdanning er mer enn halvparten tilbake i Norge innen fem år etter utflytting.
– Forestillingen om en omfattende «eliteflukt» blant innvandrerbarn stemmer rett og slett ikke med forskningen.
Tre hovedgrunner til å flytte
Gjennom intervjuer med utflyttere identifiserer forskerne tre hovedforklaringer på hvorfor noen velger å flytte ut av Norge.
Den første handler om ambisjoner og karriere. Flere av informantene peker på at Norge er et lite arbeidsmarked, spesielt innen bransjer som teknologi og finans.
Den andre grunnen er opplevelser av ekskludering. Noen informanter forteller om gjentatte erfaringer med å ikke bli oppfattet som norske, eller å bli møtt med rasisme og diskriminering.
En tredje faktor er spørsmål om identitet og tilhørighet. Etterkommere av innvandrere har ofte sterkere transnasjonale bånd, blant annet gjennom språk, familie og nettverk i andre land. Dette kan gjøre det lettere å orientere seg internasjonalt og senke terskelen for å flytte.
Ambisjoner, opplevelser av ekskludering og spørsmål om identitet og tilhørighet er de tre viktigste forklaringene forskerne finner på hvorfor noen velger å flytte.
Norge oppleves fortsatt som en «trygg havn»
Samtidig viser intervjuene at mange fortsatt har sterke bånd til Norge.
Flere informanter fremhever velferdsstaten, tryggheten og de sosiale rettighetene som viktige grunner til at Norge oppleves som et attraktivt land å bo i.
For mange fungerer derfor opphold i utlandet mer som en periode i livet enn et permanent brudd.
Norge blir ofte beskrevet som en trygg havn som det er vanskelig å løsrive seg helt fra
Norge blir ofte beskrevet som en trygg havn som det er vanskelig å løsrive seg helt fra.
Rapporten konkluderer med at utflytting blant denne gruppen riktignok forekommer, men at omfanget er lite, og at mange også vender tilbake. Samtidig understrekes det at erfaringer med diskriminering og ekskludering kan påvirke beslutningen om å søke muligheter utenfor Norge.
Forskning som nyanserer
Utrop snakket med Iraki og spurte henne om tilsvar på notatet.
– Vi er ikke uenige, men premisset for forskningen de har gjennomført er ikke det samme som det mitt utspill tok utgangspunkt i. Jeg skrev at dette var noe norskfødte med innvandrerforeldre snakket om, ikke at de har flyttet.
– Hva tenker du om at utspillet skaper forskning og videre samfunnsdiskusjon?
– Jeg ser at debatten skapte mye engasjement. Mange sa de kjente seg veldig igjen i tematikken jeg tok opp. Andre sa de ikke gjorde det. Og vi bør lytte til begge.
Spørsmålet kan komme til å få større relevanse i tiden fremover.
– Norskfødte med innvandrerforeldre er en ganske mangfoldig gruppe. All forskning som kan bidra til å flytte debatten om innvandring, eller nyansere den, er viktig. Og det føler jeg at jeg bidro til ved å ta opp denne problemstillingen.
