
- Reagerer på barnehijab-forbud: – La barna være barn - 18.03.2026
- KrF-politiker vil endre språkkrav i helsejobber - 18.03.2026
- Når Rødt bagatelliserer vold - 17.03.2026
Neste uke fremmer Fremskrittspartiet (FrP) et forslag om å forby hijab i barnehage og grunnskole. Det er tredje gang partiet fremmer forslag om forbud mot barnehijab.
Frp fremmet også i 2010 og 2022 lignende forslag, men var begge ganger alene om å støtte forslaget i Stortinget. Nå prøver de seg på nytt, skriver Klassekampen.
– Nå har vi hatt et skifte i innvandringsdebatten, så jeg håper partiene ser på dette forslaget med et annet blikk enn sist, sier innvandringspolitisk talsperson i Frp Erlend Wiborg.
Hensikten med forbudet er å beskytte barns rettigheter, fremme likestilling og hindre at negativ sosial kontroll får fotfeste i tidlig alder, skriver de to stortingsrepresentantene – som også viser til iranske kvinners kamp mot hijab og at andre europeiske land har gått inn for forbud.
– Her må partiene ta side med undertrykte kvinner og Frp, og bestemme seg for hvilken side av historien de ønsker å stå på, sier Wiborg.
Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Åse Kristin Ask Bakke sier de vil behandle saken på vanlig måte når den kommer til Stortinget.
– Vi mener dagens regelverk er godt. Ansiktsdekkende plagg er ikke lov i dag, sier Bakke.
Vil svekke religionsfriheten
Imen Hasnaoui, daglig leder i Det Islamske Forbundet mener forslaget fra FrP vil svekke religionsfriheten og gjøre barn til brikker i en politisk kulturkamp. Hun mener at et slikt forbud vil innebære statlig regulering av barns religiøse uttrykk.
– Barn er ikke politiske symboler. De er ikke kulturkrigere. De er barn, sier Hasnaoui til Utrop.
Barn er ikke politiske symboler. De er ikke kulturkrigere. De er barn
Frykter signal om ekskludering
Hasnaoui mener et hijabforbud i skolen ikke vil frigjøre barn, men heller sende et signal til enkelte familier om at deres tro og identitet er mindre ønsket i det norske fellesskapet.
Hun viser til at religionsfriheten lenge har vært en sentral verdi i Norge.
Grunnlovens §16 slår fast at alle innbyggere har rett til fri religionsutøvelse, og beskytter både retten til å tro og retten til å praktisere troen.
– Når staten begynner å regulere religiøse symboler hos barn, beveger vi oss inn i et landskap der politikere mener de vet bedre enn familiene selv hva barn skal ha på seg, sier hun.
Reagerer på fremstilling av muslimske jenter
Hasnaoui reagerer også på retorikken i debatten, der muslimske jenter ofte fremstilles som om de automatisk blir tvunget til å bruke hijab.
– Denne forestillingen reduserer muslimske kvinner og jenter til passive ofre uten egen vilje eller stemme, sier hun.
Ifølge Hasnaoui er virkeligheten mer sammensatt. Mange velger hijab selv av religiøse eller kulturelle grunner, mens andre velger det bort.
Viser til undersøkelse
– Når politikere snakker som om alle muslimske jenter lever under tvang, blir det en form for kollektiv mistenkeliggjøring av helt vanlige familier, sier Hasnaoui.
– Finn viktigere saker
Hasnaoui mener politikerne heller burde rette oppmerksomheten mot andre utfordringer som berører barn og unge.
– Hvis politikere virkelig er opptatt av barns frihet, finnes det langt viktigere kamper å ta: mot barnefattigdom, utenforskap og diskriminering.
Hun mener debatten om hijab i skolen risikerer å bli et eksempel på symbolpolitikk.
– Vi burde klare bedre enn å gjøre barns religiøse identitet til en politisk slagmark. La barna være barn.






