Sammia Naz Zaeem
Debatten om hijab i barnehagen handler ikke bare om klær – men om hvordan vi forstår barns frihet, identitet og tilhørighet.
Den norske innvandringsdebatten handler ofte om politikk, tall og tiltak. Sjeldnere handler den om dem som lever med konsekvensene – lenge etter at ordene er sagt.
Jeg hadde lunsj med en venninne som er lege. Det hun fortalte meg, traff meg rett i hjertet.
For hva skjer hjemme? Hvordan har vi det egentlig i familiene våre? Og hvordan snakker vi til hverandre som par, og som foreldre?
Vi må våge å spørre: hvem verner barna når systemet svikter?
Når valget nærmer seg, kommer spørsmålet igjen: Hvorfor stemmer ikke flere folk med innvandrerbakgrunn?
Foreldreskap er en av livets største gaver, men det kommer uten bruksanvisning.
Vi kan ikke lenger akseptere at barnehagene våre drives på sparebluss mens politikerne klapper seg selv på skulderen for å ha oppfylt knapt nok et minimumskrav.
Tenk deg at du er et lite barn. En dag kommer noen voksne og sier at du må flytte. Du vet ikke hvorfor, men plutselig står du i en ny stue, omgitt av mennesker du aldri har sett før.