De vil ha stemmene våre – men hvem jobber for sakene våre?

Når valget nærmer seg, kommer spørsmålet igjen: Hvorfor stemmer ikke flere folk med innvandrerbakgrunn?

Som om vi er en gåte. Et problem. Et prosjekt.
“De bryr seg ikke.”;
“De er late.”
“De forstår ikke norsk politikk.”
“De har dårlige erfaringer fra hjemlandet.”

Men mange av oss er jo født her. Så hva betyr det egentlig? Er det Norge vi har dårlig erfaring med?

Jeg kjenner mange unge voksne med minoritetsbakgrunn som følger med.
De snakker kanskje ikke i partilokalene, men de snakker – hjemme, på bussen, i klasserommet, på jobb.
De bryr seg. De har meninger. De har drømmer.
De snakker om økonomi, velferd, gratis barnehage, billigere tannlege, muligheten til å eie bolig, trygghet i urolige tider – akkurat som alle andre.

Men de snakker også om noe mer.
Om en politikk der vi føler oss som en del av fellesskapet – ikke som en byrde.
Vi er lei av symbolpolitikk. Lei av smil på kamera og tomme løfter.
For når valget nærmer seg, står politikere i kø til iftar.
Fredagsbønn blir årets viktigste møteplass.
Eid? Da kommer selfiene, småpraten og løftene.
Men etter valget? Stillhet. Usynlighet.

Hvor er de da?

Hvorfor er det ingen som spør oss:
Hva skal vi ha med i partiprogrammet?
Hvordan påvirker politikken oss – i praksis, i hverdagen, i livet?

Vi trenger en politikk som ikke bare handler om «strengere innvandring», men en innvandringsvennlig politikk – der vi blir sett som ressurser, ikke som problemer.
Der vi slipper å bevise at vi hører til – gang på gang.

Vi vil leve gode liv uten å måtte fjerne oss fra oss selv.
Uten å måtte ta av hijaben for å få jobb.
Uten å skjule troen eller bytte navn for å bli innkalt til intervju.
Vi vil ha en velferdsstat som forstår, ikke mistenkeliggjør.
Et barnevern som bygger tillit, ikke bare setter inn tiltak.

Og vi vil ha en utenrikspolitikk som tør å stå for menneskelighet og rettferdighet, også når det gjelder barn i Gaza.
Norge har sagt nei før – til tobakk, til klasevåpen, til barnearbeid.
Fordi det er galt. Fordi det skader.

Men når barn dør i Palestina – da skal vi plutselig tie?

Neste gang noen spør hvorfor folk med innvandrerbakgrunn ikke stemmer, spør heller:
“`Hva har vi gjort for å vise at vi faktisk lytter – hele året?”
“Hvem skriver politikk som faktisk handler om livene deres?”

Til deg som leser dette: Stem på folk som snakker for deg, ikke bare til deg.

Til deg som leser dette:
Stem på folk som snakker for deg, ikke bare til deg.
Folk som står med deg, ikke bare tar bilder med deg.
Folk som vet at stemmer ikke kjøpes med dadler og smil, men med rettferdighet, respekt og reell representasjon.