Foto: Privat
- Hvorfor et minnesmerke over Srebrenica i Oslo? - 20.04.2026
Oslo kommune har godkjent at det reises et minnesmerke over ofrene for det største folkemordet i Europa etter andre verdenskrig. Noen spør seg kanskje hvorfor et slikt minnesmerke skal stå her, og hvorfor det er viktig nå, mer enn 30 år etter folkemordet.
I Norge lever mange mennesker som kom hit som flyktninger under aggresjonen mot den unge staten Bosnia-Hercegovina. Landet og befolkningen ble angrepet kort tid etter at staten erklærte sin selvstendighet. Det ble satt i verk en systematisk utrenskning av deler av befolkningen som ikke tilhørte samme etniske, religiøse eller kulturelle fellesskap som angriperne. Utrenskningen ble støttet utenfra, med våpen, militært personell og paramilitære styrker, med mål om å erobre territorium fra den nye staten.
Metodene var brutale: summariske henrettelser, tortur, voldtekter og konsentrasjonsleirer.
Blant våre landsmenn med røtter i Bosnia-Hercegovina er det mange som har vært gjennom noe av det mest ekstreme et menneske kan utsettes for under krig og folkemord. For dem er det viktig å ha et minnesmerke som anerkjenner det de selv, deres familier og hjemlandet måtte gå gjennom.
Når fornektelse og glorifisering fortsatt lever
Behovet for et minnesmerke handler ikke bare om fortiden. I deler av Bosnia-Hercegovina og i nabolandene hylles fortsatt personer som stod bak eller medvirket til aggresjonen og folkemordet. Bilder av krigsforbrytere males på offentlige steder, og det kommer fortsatt ekstreme uttalelser om å fullføre den utrenskningen som startet i 1992.
I møte med slike krefter er det viktig at vi viser solidaritet med Bosnia-Hercegovina og med dem som bor blant oss og bærer denne historien med seg. Et minnesmerke i Oslo vil være et tydelig uttrykk for nettopp dette. Det vil vise at vi anerkjenner ofrene, står opp mot fornektelse og nekter å la folkemord bli relativisert eller glemt.
Veien fra dehumanisering til folkemord kan være langt kortere enn vi liker å tro
Også en påminnelse til oss selv
Et minnesmerke over Srebrenica handler ikke bare om bosniere i Norge. Det handler også om oss som samfunn.
Vi trenger å bli minnet om hvor raskt forholdet mellom mennesker kan forvitre når dehumanisering først får feste. Veien fra hatefulle forestillinger og normalisering av forskjellsbehandling til åpen vold og folkemord kan være langt kortere enn vi liker å tro.
Derfor er slike minnesmerker ikke bare uttrykk for sorg, men også for læring. De hjelper oss å forstå hvor viktig det er å forsvare menneskeverd, rettsstat og demokrati før det er for sent.
Kunnskap må holdes levende
De siste årene har Hvite Busser arrangert klasseturer til Bosnia-Hercegovina, slik at skoleelever kan lære om folkemordet i Srebrenica og om hvordan det arbeides med forsoning og demokratibygging i landet i dag.
Dette arbeidet er viktig. Sammen med et minnesmerke i Oslo kan det skape en rød tråd av refleksjon og ettertanke, både hos den oppvoksende slekt og hos folk flest. Kunnskap om folkemord må ikke bli liggende i lærebøker alene. Den må være synlig i samfunnet og til stede i vår kollektive bevissthet.
En personlig oppfordring
Jeg var selv engasjert i Bosnia-Hercegovina i krigsårene og tiden etter, fra 1992 til 1997, i ulike roller gjennom FN- og NATO-tjeneste, sivilt hjelpearbeid og gjenoppbygging for UNHCR. Jeg har også vært engasjert i søk etter ofre for krigsforbrytelser i andre deler av Balkan.
På bakgrunn av disse erfaringene vil jeg oppfordre privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og offentlige organer til å støtte prosjektet økonomisk, slik at minnesmerket over ofrene for folkemordet i Srebrenica kan reises i Oslo.
Prosjektet styres og gjennomføres av Bosnia-Hercegovina-Forbundet i Norge, som trenger all den støtten de kan få.
Å støtte dette minnesmerket handler ikke bare om fortiden. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være i dag.
