Foto: Privat
President Donald Trump kalte årets fredsprisbeslutning en «uutslettelig skamplett» på Norge. Han sa også at han ikke ville glemme at Norge ikke ga ham prisen. Uttalelsene kom etter at Nobelkomiteen tildelte fredsprisen til Navanethem «Navi» Pillay.
Jeg vil svare presidenten med respekt, men også med tydelighet. Norge verdsetter vennskapet med USA og ønsker samarbeid og dialog. Et godt forhold forutsetter samtidig respekt for uavhengige institusjoner.
Fredsprisen er ingen rettighet som følger med et presidentembete. Ingen statsleder har krav på den, uansett hvor mektig landet vedkommende leder, er.
Mandatet kommer fra Alfred Nobel
Nobelkomiteens oppgave er å forvalte Alfred Nobels testament. Den skal vurdere hvem som har gjort seg fortjent til fredsprisen innenfor dette mandatet, og årets begrunnelse knytter Pillays arbeid for internasjonal rett til fred mellom nasjoner.
Dette er et internasjonalt oppdrag. Prisen skal ikke fordeles etter et lands størrelse, militære styrke eller politiske innflytelse.
Komiteen har et betydelig rom for skjønn, og valgene skal kunne diskuteres og kritiseres. Men vurderingene må bygge på fredsprisens formål, ikke på krav fra kandidater eller regjeringer.
Nobelstiftelsens vedtekter fastslår dessuten at avgjørelsen om pristildeling ikke kan påklages. Det setter ingen stopper for offentlig debatt, men selve beslutningen er endelig.
Regjeringen velger ikke vinneren
Stortinget velger Nobelkomiteens fem medlemmer. Komiteen er ellers en privat og uavhengig institusjon, og regjeringen bestemmer ikke hvem som får fredsprisen.
Derfor blir det feil å holde Norge som nasjon ansvarlig for at en bestemt kandidat ikke ble valgt. Norske myndigheter har heller ingen pristildeling å beklage på komiteens vegne.
Trump står fritt til å kritisere valget og utfordre begrunnelsen. Når kritikken rettes mot landet som huser komiteen, kan den likevel oppfattes som press. Uttalelsene dokumenterer ikke i seg selv noen konkret plan om gjengjeldelse, men understreker hvorfor uavhengigheten må forsvares.
Vennskap mellom land må tåle at uavhengige institusjoner tar beslutninger lederne misliker.
Fredsinnsats må kunne etterprøves
Trumps bidrag til diplomati og våpenhviler skal vurderes saklig. Reelle resultater fortjener anerkjennelse, også når de oppnås av en leder man ellers er uenig med.
Men påstanden om at han har avsluttet åtte kriger, kan ikke uten videre behandles som et dokumentert regnskap. Associated Press påpeker at noen av konfliktene han viser til, var spenninger snarere enn kriger, og at hans rolle i å dempe dem er omstridt. Samtidig er krigen mot Iran fortsatt uavklart.
En våpenhvile kan redde liv og være et viktig gjennombrudd. Varig fred krever også oppfølging, trygghet og løsninger partene kan leve med.
USA har under Trump dessuten gjennomført militære angrep i blant annet Jemen og Somalia. Angrepene har ulike begrunnelser og sammenhenger, men også bruken av militærmakt må inngå når presidentens fredsinnsats vurderes.
Menneskeverd gjelder også hjemme
I en reportasje om en skyteepisode i New York 8. oktober opplyste Reuters at føderale immigrasjonsagenter hadde skutt minst 21 mennesker siden Trump tiltrådte igjen. Sju av dem døde. Tallene gjelder føderale immigrasjonsagenter samlet og kan ikke uten videre tilskrives bare immigrasjonsetaten ICE.
Tallene alene fastslår ikke om maktbruken i hver enkelt sak var ulovlig. De understreker likevel behovet for åpenhet, uavhengige undersøkelser og ansvarliggjøring når myndighetene bruker dødelig makt.
USA har rett til å håndheve sine immigrasjonslover. Samtidig må mennesker beskyttes mot unødvendig maktbruk og sikres rettssikkerhet.
For meg henger fred, menneskeverd og ansvarlighet sammen. En leders handlinger overfor mennesker hjemme er også relevante når vedkommende ber om verdens fremste anerkjennelse for fred.
Domstoler må kunne arbeide uten press
Den amerikanske regjeringen har også innført omfattende sanksjoner mot Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Utenriksminister Marco Rubio har varslet at USA vil fortsette arbeidet med å avvikle domstolen dersom den ikke endrer kurs. Amerikanske myndigheter begrunner tiltakene med at domstolen etter deres syn forsøker å straffeforfølge amerikanere og israelere på urettmessig grunnlag.
Sanksjonene ble kunngjort etter fredsprisbeslutningen. Rekkefølgen dokumenterer imidlertid ingen årsakssammenheng, og gir ikke grunnlag for å slå fast at tiltakene var en reaksjon på prisen.
USA kan bestride domstolens myndighet og kritisere avgjørelsene den tar. Slike spørsmål bør møtes med juridiske argumenter, diplomati og respekt for rettslige prosesser.
Forsøk på å lamme en domstol reiser et alvorlig spørsmål. Skal økonomisk makt avgjøre hvilke rettslige institusjoner som får gjøre jobben sin?
Årets pris til Pillay er begrunnet med hennes innsats for fred og internasjonal rett. Nobelkomiteen trekker særlig fram arbeidet hennes for at krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord blir straffeforfulgt.
Norge må stå støtt
Norge trenger ikke svare med fornærmelser. Vi trenger å stå fast ved at fredsprisen skal deles ut uten press fra verdens mektigste ledere.
Nobelkomiteen skal tåle kritikk, begrunne sine valg og ivareta tilliten til arbeidet sitt. Uavhengighet fritar den ikke for ansvar, men forutsetter at den kan velge fritt.
Vi kan være uenige om en prisvinner og likevel forsvare prinsippet om en uavhengig tildeling. Det er nettopp når presset øker, at dette prinsippet blir viktigst.
President Trump: Fredsprisen kan ikke kreves. Fredsinnsats må vurderes, og komiteens rett til å velge må respekteres.
Norge bør møte USA med vennskap og dialog. Samtidig må vi stå fast ved rettssikkerhet, menneskeverd og uavhengige institusjoner.
Alt for Norge.
