Foto: flickr.com
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) publiserte torsdag en rapport om rundt 70 mindreårige som tjenesten har hatt bekymring for knyttet til ekstrem islamisme. Kartleggingen bygger på opplysninger fra PSTs og politiets systemer om personer tjenesten arbeidet med fra 1. januar 2023 til 1. januar 2026.
PST uttrykker bekymring for at flere mindreårige radikaliseres til ekstrem islamisme. Samtidig viser rapporten at ungdommene har svært ulik bakgrunn, og at bekymringen i enkelte tilfeller falt bort etter nærmere undersøkelser.
– PST ser med bekymring på økningen av mindreårige som radikaliseres til ekstrem islamisme i Norge, skriver tjenesten i omtalen av rapporten. PST beskriver utviklingen som et samfunnsproblem som krever samarbeid mellom flere aktører.
Skiller mellom ekstremistisk ideologi og religiøs tro
I den nye kartleggingen ble 72 prosent vurdert å ha svak eller fraværende ekstremistisk overbevisning. Ytterligere 18 prosent hadde moderat overbevisning, mens ti prosent ble vurdert å ha sterk overbevisning.
Vurderingen gjelder hvor godt den ekstremistiske ideologien var forankret hos ungdommene. PST presiserer at dette ikke er en vurdering av hvor sterk religiøs tro eller forståelse de hadde.
Kategorien «svak/fraværende» omfatter også personer som etter undersøkelser ikke ble vurdert å ha noen ekstrem islamistisk overbevisning. Rapporten nevner blant annet utsagn eller trusler om terrorgruppen IS som viste seg å være tull.
Det betyr at registrering på bakgrunn av en bekymring ikke i seg selv dokumenterer en fast ekstremistisk overbevisning. Utvalget kan heller ikke omtales som 70 mindreårige med terrorplaner.
Mange hadde flere belastninger i livet
Rundt 40 prosent hadde seks eller flere av de 19 sårbarhetsfaktorene PST undersøkte. Flere av faktorene handlet om kriminalitet, vold og omsorgssvikt.
54 prosent hadde en forelder med kriminalitetshistorikk som PST vurderte som relevant for barnets oppvekstsvilkår. Dette omfattet blant annet vold, narkotika, trusler og seksuallovbrudd.
43 prosent av ungdommene var selv registrert med voldelig, truende eller utagerende atferd. 38 prosent hadde opplevd vold eller omsorgssvikt i familien, og barnevernet hadde vært involvert hos en like stor andel.
PST understreker at faktorene har ulik alvorlighetsgrad og ikke hver for seg utgjør en bekymring for radikalisering. Rapporten fastslår ingen direkte årsakssammenheng, men peker på at flere belastninger samtidig kan gjøre ungdommer mer mottakelige for ekstremistiske budskap.
Ufullstendige opplysninger om psykisk helse
Hos 25 prosent var det kjent at ungdommen hadde fått en psykiatrisk diagnose. Hos ytterligere 13 prosent forelå det mistanke om psykisk lidelse.
PST har ikke tilgang til fullstendige helseopplysninger, og tallene bygger på informasjon tjenesten eller politiet kjente til. For de resterende 62 prosentene manglet PST tilstrekkelig informasjon om psykisk helse; dette betyr ikke at alle disse var uten psykiske vansker.
Rapporten understreker også at de aller fleste med psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelser ikke utgjør noen fare for andre. Psykiske lidelser har ingen direkte årsakssammenheng med radikalisering, ifølge PST.
Flertallet var født og oppvokst i Norge
Over 90 prosent av personene i utvalget var gutter. Omtrent en tredjedel var under 15 år da de ble kjent for PST.
Flertallet var født og oppvokst i Norge, med foreldre med bakgrunn fra konfliktområder. En tredjedel hadde selv innvandret, og samlet hadde ungdommene tilknytning til over 20 land gjennom egen eller foreldrenes bakgrunn.
De fleste bodde på Østlandet og Sørlandet, men PST fant enkeltpersoner over store deler av landet. Tjenesten understreker at kjennetegnene gjelder en liten gruppe og ikke kan generaliseres til muslimer.
Nettaktivitet og personer i omgangskretsen
70 prosent hadde utført ekstrem islamistisk aktivitet digitalt. Dette omfattet blant annet å se, produsere eller dele ekstremistisk materiale, samhandle med andre med tilsvarende sympatier eller fremme trusler.
Halvparten hadde også utført en form for ekstremistisk aktivitet utenfor nettet, som ekstreme ytringer, trusler eller forsøk på å radikalisere andre. Kategoriene overlapper, slik at samme person kan være registrert med både digital og fysisk aktivitet.
To tredjedeler hadde minst én relasjon til et ekstremt islamistisk nettverk eller en person som uttrykte støtte til ekstrem islamisme. Omtrent én av fem hadde minst ett familiemedlem med slike sympatier.
Flere trekk går igjen hos unge høyreekstremister
I rapporten om mindreårige høyreekstremister, publisert 10. februar, undersøkte PST i underkant av 100 personer. Tjenesten hadde arbeidet med disse fra 1. januar 2023 til 1. mai 2025.
Også her dominerte gutter, som utgjorde 97 prosent av utvalget. 83 prosent ble vurdert å ha svak ideologisk overbevisning, og halvparten hadde seks eller flere av de undersøkte sårbarhetsfaktorene.
PST vurderte at sårbarheter sannsynligvis hadde spilt en viktigere rolle enn ideologi i disse ungdommenes radikaliseringsprosess. Søken etter fellesskap og bekreftelse på egenverdi fremsto som sentrale drivkrefter.
Rundt 75 prosent drev høyreekstrem aktivitet på digitale plattformer. Ungdommene var i liten grad delaktige i etablerte, fysiske høyreekstreme grupper.
Den nye rapporten fremhever derimot at mange i utvalget hadde personer med ekstreme islamistiske sympatier i omgangskretsen. Rapportene beskriver dermed både felles kjennetegn og ulike sosiale sammenhenger rundt ungdommene.
Tallene viser ikke hvilken ekstremisme som er mest utbredt
Kartleggingene gjelder avgrensede grupper som allerede var kjent for PST. De dekker forskjellige tidsperioder og undersøker henholdsvis 19 og 17 sårbarhetsfaktorer.
Også kategoriene for ideologisk overbevisning er forskjellige: Den nye rapporten bruker «svak/fraværende», mens februarrapporten bruker «svak». Prosentandelene kan derfor ikke uten videre behandles som direkte sammenlignbare mål.
Rapportene gir heller ikke grunnlag for å fastslå hvilken form for ekstremisme som er mest utbredt blant ungdom i Norge. Antallet personer i utvalgene viser ikke hvor stor økningen i radikalisering har vært.
Utrop har tidligere omtalt PSTs bekymring for barn og unge i voldelige nettmiljøer. Den nye rapporten gir mer kunnskap om bakgrunnen til én av gruppene tjenesten har fulgt.
Bekymringen ble redusert for mange
I den nye kartleggingen ble det i over halvparten av tilfellene satt inn tiltak fra ulike etater. Ofte samarbeidet skole, helsevesen og politi eller PST om å redusere belastninger og snu en negativ utvikling.
For 44 prosent ble det ikke satt i verk videre forebyggende tiltak etter undersøkelser av bekymringens alvor og troverdighet. PST opplyser at undersøkelsene ikke ga grunnlag for videre oppfølging.
Bekymringen ble redusert for relativt mange i utvalget, mens få hadde en forverret utvikling. For andre ble bekymringen opprettholdt, eller PST hadde utilstrekkelig informasjon om utviklingen.
Begge rapportene fremhever tidlig forebygging og tiltak tilpasset den enkelte ungdommen. Materialet dokumenterer likevel ikke i seg selv hvor stor effekt de ulike tiltakene har hatt.
