Foto: PST
Politiets sikkerhetstjeneste har registrert en økning i fenomenet siden 2024. I følge en pressemelding fredag opplyser PST at utviklingen har forsterket seg ytterligere i 2026.
– Vi ser at stadig flere mindreårige radikaliseres til ulike former for ekstremisme, sier Caroline Iwarsson, seniorrådgiver i PSTs kontraterroravdeling, i publiseringen.
Hun peker på at sårbare barn er særlig utsatt for rekruttering. PST frykter at nettverkene kan bidra til politisk motivert vold i Norge, og i ytterste konsekvens terror. Meldingen oppgir ikke hvor mange mindreårige det gjelder, eller hvor stor økningen er.
Volden kan komme før ideologien
Et sentralt trekk er at aksept for vold kan utvikles før ungdommene møter et tydelig ekstremistisk budskap. Ifølge Iwarsson kan også ren voldsfascinasjon bidra til radikalisering.
Miljøene blander blant annet høyreekstremistiske ideer med menneskeforakt, sadisme og grov, til dels seksualisert vold. PSTs advarsel gjelder dermed nettverk med sammensatt innhold og ulike drivkrefter.
– Tidlig forebygging er avgjørende for å håndtere trusselen fra ekstreme voldelige nettsamfunn, sier Iwarsson.
Rekrutterer med oppmerksomhet og utpressing
Allerede i en advarsel 20. mai beskrev PST hvordan slike nettverk lokker og presser barn inn i miljøene. Metodene omfatter manipulering, trusler, seksuell utpressing og «lovebombing» – intens oppmerksomhet som brukes for å knytte barnet til gruppen.
I enkelte grupper må nye medlemmer utøve vold for å bli tatt opp. PST understreket også at nettverkene går på tvers av landegrenser, at norske personer er knyttet til dem, og at omfanget kan være større enn det myndighetene kjenner til.
Samtidig skiller sikkerhetstjenesten mellom kriminalitet i nettverkene og forhold som faller innenfor PSTs ansvar. Mye av aktiviteten, som seksuell utpressing, dyremishandling og skadeverk, ligger utenfor tjenestens mandat. PSTs oppgave er å forebygge politisk motivert vold.
Utrop har omtalt barn ned i 12-årsalderen
Den nye advarselen følger flere bekymringsmeldinger om unges digitale radikalisering. Utrop omtalte i juli at barn helt ned i 12-årsalderen kan trekkes mot høyreekstreme nettmiljøer.
Saken beskrev hvordan sosiale medier, spillplattformer og lukkede forum har blitt arenaer for ekstremistisk påvirkning. Utrop omtalte også bekymringen for at terroristen bak 22. juli blir hyllet i slike miljøer, blant annet gjennom memer og annet innhold rettet mot unge.
Undersøkte nær 100 mindreårige
Bakgrunnen er også dokumentert i PSTs rapport om mindreårige høyreekstremister fra februar 2026. Den bygger på i underkant av 100 mindreårige som tjenesten arbeidet med fra januar 2023 til mai 2025.
I dette utvalget var 97 prosent gutter, og en firedel var under 15 år da bekymringen ble kjent. De unge var bosatt i 65 kommuner, noe som viser at utfordringen strekker seg langt utover de største byene.
PST vurderte at 83 prosent hadde svak ideologisk overbevisning. Søken etter fellesskap, tilhørighet og bekreftelse fremsto som viktigere drivkrefter enn en gjennomarbeidet politisk overbevisning.
Tallene gjelder et avgrenset utvalg som allerede var kjent for PST, og sier ikke hvor utbredt høyreekstremisme er blant norske ungdommer generelt. Rapporten understreker dessuten at sårbarheter ikke har noen direkte årsakssammenheng med radikalisering.
Bekymringen omfatter flere former for ekstremisme
Utrop har også omtalt hvordan ekstrem islamistisk propaganda tilpasses unge på TikTok. I saken fra august kom det frem at digitale fellesskap kan gi både anerkjennelse og en arena for å spre ekstremistiske ideer videre.
Dette er ulike miljøer, men omtalen viser hvordan plattformer ungdom bruker i hverdagen, også kan bli arenaer for radikalisering. PST har uttrykt bekymring for at enkelte unge som radikaliseres på nett, kan utvikle ønske om å begå terror.
Ny strategi under arbeid
Advarselen kommer samtidig som regjeringen arbeider med en ny nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terror. Som Utrop omtalte nylig skal strategien samle og videreutvikle dagens arbeid, med særlig oppmerksomhet om barn og unge.
Justisdepartementet har dialog med blant andre kommunesektoren, forskningsmiljøer og sivilsamfunnet. Forebygging blant yngre aldersgrupper er et prioritert område i arbeidet.
PST har tidligere oppfordret voksne til å kjenne barns nettvaner og være oppmerksomme på blant annet endret atferd, isolasjon og selvskading. Tjenesten ber personer som er bekymret for radikalisering eller voldelige ekstreme nettverk, om å ta kontakt.
