Foto: Haugesund kirkelige fellesråd
Tros- og livssynsminoriteter har fortsatt problemer med å finne store og fleksible lokaler til gravferder og andre avskjedsseremonier.
Mona Mahamed, daglig leder i det muslimske begravelsesbyrået Al-Khidmat i Oslo, mener i følge Grav24 behovet er særlig stort i de største byene. Hun etterlyser permanente livssynsåpne seremonirom som kan tilpasses ulike religioner, tradisjoner og størrelser på gravfølget.
Familier må dele seg i flere grupper
I dag brukes blant annet kapeller, kulturhus og andre offentlige og private lokaler. Problemet, ifølge Mahamed, er at mange av disse ikke er bygget eller tilrettelagt for gravferder.
Det kan føre til at familiene må tilpasse seremonien til lokalet, i stedet for at lokalet kan tilpasses familiens behov. Al-Khidmat arrangerer også gravferder for andre trosgrupper enn muslimer.
Mahamed trekker blant annet fram hinduistiske familier. Ved en syning (åpen kiste) før gravferden kan mellom 150 og 200 mennesker ønske å delta. Tilgjengelige sykehuskapeller og andre lokaler kan være for små, slik at de besøkende må komme inn i flere grupper.
– Det kan fungere, men en gravferd bør ikke være avhengig av improvisasjon, sier Mahamed til Grav24.
Hun mener større kommuner bør ha permanente lokaler som kan brukes av mennesker med ulike tros- og livssyn. Rommene bør være uten faste religiøse symboler, men samtidig kunne tilpasses den enkelte seremonien.
De bør også ha plass til både små og store gravferder, være universelt utformet og ha tekniske løsninger som gjør dem egnet til ulike typer markeringer.
Regjeringen har varslet kartlegging
Problemet er allerede kjent på nasjonalt nivå. I regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn 2025–2030 er bedre tilgang på lokaler ett av satsingsområdene.
Regjeringen skriver at det finnes livssynsåpne seremonirom i alle de største byene, men at hvor godt tilbudet fungerer og hvor tilgjengelig det er, varierer mellom kommunene. Myndighetene har derfor varslet en kartlegging av både behovet for og tilgangen på slike rom.
Strategien viser til en gravplassundersøkelse fra 2023, som tyder på at større kommuner oftere har livssynsåpne seremonirom enn mindre kommuner. Samtidig erkjenner regjeringen at det fortsatt finnes begrenset kunnskap om det samlede behovet.
Målet i strategien er blant annet å bedre tilgangen på lokaler og sikre at tros- og livssynspolitikken bygger på likebehandling.
Trondheim har valgt en annen løsning
Utrop skrev i august om Trondheim kommune, som har opprettet en støtteordning for familier som trenger å leie større, livssynsåpne lokaler til gravferd.
Bakgrunnen var nettopp at byen mangler et stort offentlig seremonirom som passer for alle. Familier kan få inntil 5.000 kroner til leie av et større lokale dersom de oppfyller kommunens vilkår.
Ordningen løser likevel ikke spørsmålet om permanente lokaler. Utrop skrev også at kriteriene gjør det uklart i hvilken grad ulike religiøse minoriteters behov blir dekket.
Erfaringene Mahamed beskriver viser dermed at diskusjonen ikke bare handler om å ha et formelt livssynsåpent rom. For familiene kan også kapasitet, tilgjengelighet og muligheten til å gjennomføre egne ritualer være avgjørende.
