Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nå konstatert menneskerettsbrudd i 25 norske barnevernssaker. I seks saker har domstolen kommet til at Norge ikke krenket retten til familieliv.
Den oppdaterte statusen kommer etter flere år med norske lovendringer, nye avgjørelser fra Høyesterett og endringer i barnevernspraksisen. Den siste domfellelsen kom 9. juni 2026.
Alle de sju nye sakene er avsluttet
I januar 2024 ble sju nye norske barnevernssaker kommunisert til norske myndigheter fra EMD. Utrop omtalte den gang at to gjaldt adopsjon, mens fem gjaldt omsorgsovertakelse og/eller samvær.
Alle disse sakene er nå ferdig behandlet. Flere av de nyere klagene mot Norge har blitt avvist, blant annet saker om tilbakeføring, samvær og tvangsadopsjon.
Den siste av de sju sakene endte imidlertid med at Norge igjen ble dømt.
– Den siste av de kommuniserte barnevernssakene mot Norge som EMD har hatt til behandling, endte med domfellelse, skriver NIM.
Utviklingen skiller seg fra perioden da Norge fikk en lang rekke dommer mot seg. Europarådets ministerkomité avsluttet i 2025 den forsterkede overvåkingen av de norske barnevernssakene. NIM skriver at komiteen blant annet la vekt på tiltakene Norge hadde innført og endringene i rettspraksis om samvær mellom foreldre og barn.
Norge dømt etter adopsjon
Den siste gjaldt foreldre som mistet de juridiske båndene til datteren etter at fosterhjemsplasseringen ble erstattet med adopsjon.
EMD slo fast at Norge hadde krenket foreldrenes rett til familieliv etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen vurderte særlig prosessen som førte til adopsjonen og om de norske myndighetene hadde gitt tilstrekkelig begrunnelse for et så inngripende tiltak.
Denne typen spørsmål går igjen i flere av sakene Norge tidligere har tapt. NIM understreker at EMD sjelden har kritisert selve beslutningen om å overta omsorgen for barnet. Kritikken har oftere dreid seg om svært begrenset samvær, manglende vekt på framtidig gjenforening og vedtak om adopsjon.
Når kontakten mellom foreldre og barn begrenses kraftig, kan familiebåndene svekkes over tid. NIM peker derfor på behovet for konkrete begrunnelser, et bredt og oppdatert beslutningsgrunnlag og individuelle vurderinger før svært inngripende tiltak vedtas.
Norske myndigheter har endret kurs
De mange dommene fra Strasbourg har ført til flere endringer i Norge. En ny barnevernslov trådte i kraft i 2023, og både barnevernet og norske domstoler har endret praksis etter avgjørelser fra EMD og Høyesterett.
Det fastsettes mer samvær enn tidligere, og avgjørelsene i større grad bygger på konkrete vurderinger framfor faste normer.
