Justisdepartementet har startet arbeidet med en ny nasjonal strategi mot voldelig ekstremisme og terror.
Strategien skal samle og videreutvikle dagens arbeid mot radikalisering og terror, og regjeringen sier at bred involvering skal være sentralt. Departementet har allerede dialog med blant annet myndigheter, akademia, kommunesektoren og sivilsamfunnet.
Vil samle to eksisterende spor
Dagens arbeid bygger blant annet på handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme og den nasjonale kontraterrorstrategien.
Handlingsplanen ble lansert i 2014 og sist revidert i 2020, mens kontraterrorstrategien ble utarbeidet i 2021 og revidert året etter. Det strategiske rammeverket for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme skal nå inngå i den nye samlede strategien.
– En bred involvering av berørte aktører er sentralt i arbeidet, skriver justisdepartementet.
Departementet begrunner arbeidet med at trusselbildet er i stadig utvikling, og at innsatsen derfor må videreutvikles. Målet er et mer helhetlig rammeverk for forebygging, beskyttelse, håndtering og oppfølging av voldelig ekstremisme og terror.
Barn og unge skal få særlig oppmerksomhet
Barn og unge står sentralt i arbeidet. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi er det lagt vekt på å styrke forebyggingen av voldelig ekstremisme blant yngre aldersgrupper, noe departementet viser til i den nye innspillsrunden.
Det gjør spørsmålet om hvem som får delta i utformingen særlig relevant. Skoler, kommuner, politi og forskningsmiljøer arbeider allerede med forebygging, men strategien kan også få betydning for ungdommer og miljøer som berøres direkte av tiltakene.
Tidligere planer har omfattet flere former for ekstremisme
Den eksisterende handlingsplanen fra 2020 legger opp til forebygging av flere former for ekstremisme. Den omtaler både ekstrem islamisme og høyreekstremisme, og viser blant annet til hvordan høyreekstreme miljøer kan være preget av islamfiendtlige og innvandringsfiendtlige forestillinger.
Da planen ble revidert i 2020, viste regjeringen også til bidrag fra blant andre trossamfunn, frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og offentlige etater. Den nye strategiprosessen bygger videre på prinsippet om samarbeid på tvers av sektorer.
