Foto: Brownie Hsu, Pixabay
Den svenske regjeringen har utnevnt tidligere statssekretær Dan Ericsson til nasjonal samordner for asylsaker der religiøs konvertering blir brukt som grunnlag for beskyttelse.
Han skal kartlegge hvordan slike saker behandles i den svenske asylprosessen, undersøke hvordan tidligere anbefalinger er fulgt opp og lage en kunnskapsoversikt i dialog med miljøer som har kunnskap om temaet. Oppdraget skal være ferdig innen 31. desember 2027.
Vil ha mer enhetlig behandling
Bakgrunnen er at svenske myndigheter mener denne typen asylsaker kan være særlig krevende.
En person som risikerer forfølgelse på grunn av religion eller livssyn, kan ha krav på internasjonal beskyttelse. Samtidig må utlendingsmyndighetene i enkelte saker vurdere om en religiøs konvertering eller et frafall fra religion er reelt.
Den svenske regjeringen peker på at dette kan innebære vanskelige vurderinger av blant annet menneskers følelser og indre endringsprosesser. Målet med gjennomgangen er derfor å styrke kvaliteten, rettssikkerheten og enhetligheten i behandlingen.
– Religionsfriheten omfatter retten til å tro, bytte tro og avstå fra religion, sier Sveriges sosialminister Jakob Forssmed.
Han viser samtidig til at mennesker i flere deler av verden kan risikere alvorlige konsekvenser dersom de konverterer eller forlater en religion.
Skal undersøke tidligere anbefalinger
Ericsson skal blant annet undersøke hvordan Migrationsverket behandler konvertittsaker i praksis.
Han skal også vurdere om anbefalinger som tidligere er gitt for å forbedre saksbehandlingen, faktisk er gjennomført og hvilken effekt de har hatt.
I tillegg skal det utarbeides en samlet kunnskapsoversikt om religiøs konvertering med bidrag fra relevante fagmiljøer og andre aktører.
Også omstridt i Norge
Spørsmålet om hvordan myndighetene vurderer tro og religiøs konvertering, har tidligere vært omstridt i Norge.
I 2021 behandlet Høyesterett for første gang en sak der spørsmålet var om en konvertering til kristendommen var troverdig som grunnlag for asyl.
Saken gjaldt et afghansk ektepar som opplyste at de hadde konvertert fra islam til kristendommen etter at de kom til Norge. Høyesterett kom til at ekteparet ikke hadde krav på flyktningstatus.
Prester hadde levert erklæringer som støttet parets forklaring, men Høyesteretts flertall mente at svakheter i parets egne forklaringer gjorde at erklæringene ikke kunne bli avgjørende. Den norske kirke og NOAS deltok som partshjelpere til støtte for ekteparet.
