Foto: Per-Jan Brekke/UDI
Avslagsandelen i norske asylsaker har økt kraftig de siste tre årene. I 2023 endte 42 prosent av sakene med avslag. Nå er andelen 78 prosent, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI).
Det betyr at bare rundt to av ti asylsøkere som får saken realitetsbehandlet, får innvilget beskyttelse eller opphold på annet grunnlag.
Ukrainere står bak mange av avslagene
En viktig forklaring er at flere ukrainere nå får søknaden sin vurdert etter de ordinære asylreglene i stedet for ordningen med kollektiv beskyttelse.
UDI opplyser at en stor andel av de nye avslagene gjelder ukrainere. Personer som ikke omfattes av ordningen med kollektiv beskyttelse, må dokumentere et individuelt behov for beskyttelse etter de vanlige asylreglene.
– Siden de fleste ordinære søkere fra Ukraina ikke har krav om oppholdstillatelse, har vedtakene der nesten utelukkende vært avslag, sier UDIs direktør for beskyttelse Wenche Fone til NTB.
UDI-statistikken skiller mellom blant annet konvensjonsflyktninger, annen flyktningstatus, opphold på humanitært grunnlag, ordinære avslag og saker som behandles etter Dublin-reglene. Statistikken viser derfor også at den samlede avslagsandelen påvirkes av hvilke nasjonaliteter og sakstyper som dominerer et bestemt år.
UNE omgjorde åtte prosent av asylsakene
Et avslag fra UDI kan klages inn til Utlendingsnemnda (UNE).
I første halvår 2026 behandlet UNE 560 ordinære asylsaker. Åtte prosent ble omgjort, ifølge nemndas statistikk per 30. juni. Tallene omfatter klagesaker og omgjøringsanmodninger, men ikke Dublin-saker.
Det betyr ikke at åtte prosent av alle UDI-avslag automatisk blir endret. UNEs tall gjelder de sakene nemnda faktisk behandlet i perioden, og kan blant annet omfatte både førstegangsklager og senere anmodninger om omgjøring.
Til sammenligning ble sju prosent av UNEs behandlede asylsaker endret i 2025, mens andelen var 14 prosent i 2024.
