Listhaug advarer mot «middelaldersk kultur» – FrP vil fortsatt hente innvandrere

På landsstyremøtet 17. oktober varslet FrP-leder Sylvi Listhaug en rekke tiltak. Som Utrop tidligere har omtalt, ønsker hun blant annet å begrense familiegjenforening, opprette asylmottak i tredjeland og gjøre det vanskeligere å få permanent opphold og statsborgerskap.

I talen koblet Listhaug innvandring til kulturkonflikter og manglende integrering. Hun hevdet at utfordringene ved innvandring handler om mer enn offentlige utgifter:

– Det er importen av en middelaldersk kultur og verdier som ikke hører hjemme i Norge.

Trekker fram hijab, Somalia og Afghanistan

Listhaug knyttet klankultur til at familien og slekten blir viktigere enn loven og samfunnet. Hun beskriver kontroll over jenters og kvinners klær, omgangskrets og valg av ektefelle, og krever kartlegging av kriminelle klaner i Norge.

Hun nevner også hijab og barn med foreldre fra Somalia og Afghanistan. Budskapet er at alle skal ha frihet over egen kropp og eget liv, samtidig som voksne skal kunne velge å bruke hijab.

Begge landene har en overveiende muslimsk befolkning.

Landeksemplene og omtalen av hijab gir dermed denne delen av talen en tydelig forbindelse til muslimske miljøer.

Framstiller innstramming som beskyttelse

Listhaug framstiller samtidig politikken som et vern om innvandrere som arbeider, bidrar og følger norske lover. Hun viser særlig til mennesker som kom til Norge for å slippe det hun omtaler som «religionens og klankulturens åk».

Hun hevder at disse innvandrerne også rammes av utrygghet og mislykket integrering. Begrunnelsen for innstrammingene er dermed både økonomisk og kulturell, samtidig som hun uttrykkelig inkluderer «integrerte innvandrere» blant dem politikken skal beskytte.

Klan er ikke det samme som kriminalitet

Klaner har stor betydning i somalisk samfunnsliv. Klantilhørighet er ikke i seg selv dokumentasjon på kriminalitet, og kunnskap om klaner i Somalia fastslår heller ikke hvordan personer med somalisk bakgrunn lever i Norge.

Det samme skillet gjelder religion. Opplysninger om et lands religiøse flertall sier ikke hvilke holdninger enkeltpersoner har til likestilling, demokrati eller norsk lov.

Vil fortsatt ha arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandring får ingen egen behandling i FrPs Listhaugs tale. For den største innvandringen til Norge skjer i dag gjennom arbeidsinnvandring. 149 421 personer innvandret til Norge på grunn av arbeid i de ti årene 2016–2025, ifølge SSB. Familiene deres kommer i tillegg.

FrPs partiprogram for 2025–2029 viser at FrP fortsatt ønsker å rekruttere mennesker fra utlandet.

Programmet slår fast at Norge trenger kvalifisert arbeidskraft. Partiet ønsker kontrollert arbeidsinnvandring og vil gjøre det enklere for bedrifter å hente nødvendig spisskompetanse utenfor Norge og EØS når kompetansen ikke finnes her.

Vil flytte asylbeskyttelsen ut av Norge

FrP vil som hovedregel stanse muligheten til å få opphold ved å søke asyl ved den norske grensen, men åpner for beskyttelse til mennesker på flukt fra nærområdene.

Partiet vil sende asylsøkere til sentre i utlandet og gi dem som får beskyttelse, opphold i et trygt tredjeland. Programmet tar også til orde for å stanse mottaket av kvoteflyktninger inntil partiet mener integreringsarbeidet er under kontroll.

Regjeringen har foreslått 100 kvoteflyktninger for 2027, samme antall som i 2026.

I talen varslet Listhaug dessuten kraftige begrensninger i familiegjenforening, strengere inntektskrav og innstramminger i permanent opphold og statsborgerskap, noe som regjeringen allerede har innført eller holder på.

Regjeringen har gjort en strengere innvandringspolitikk til en uttrykkelig prioritering. I planen for Norge peker den på skjerpede vilkår for familieinnvandring, styrket returarbeid og økt internasjonalt samarbeid om nye løsninger. Flere av områdene Listhaug løfter fram, står dermed allerede på regjeringens arbeidsliste.

Åpnet for utvisning uten straff

Et av tiltakene gjelder personer omfattet av EØS-regelverket kan vurderes utvist uten å være straffet, dersom de har tilknytning til et kriminelt nettverk og representerer en ekstraordinær kriminalitetstrussel.

Dyrere å få familien til Norge

Også på familieinnvandring har regjeringen allerede skjerpet reglene. Fra 1. februar 2025 ble inntektskravet til personen i Norge hevet fra 2,7 til 3,2 ganger folketrygdens grunnbeløp. UDI oppgir nå et krav til framtidig inntekt på 436.957 kroner før skatt for søknadene som omfattes av endringen.

Stortinget ba dessuten 7. mai 2026 regjeringen øke kravet videre, til minst fire ganger grunnbeløpet. Dette er et vedtak regjeringen skal følge opp videre.

Ap undersøker også asylsentre i utlandet

Asylsentre utenfor Norge er et sentralt Frp-krav. Men justisminister Astri Aas-Hansen har også åpnet for å undersøke slike løsninger gjennom nordisk samarbeid.

I et innlegg publisert 20. mai skrev hun at regjeringen vil vurdere både retursentre, asylsentre og andre ordninger med trygge tredjeland. Hun varslet samtidig flere innstramminger:

– Vi vil foreta ytterligere innstramminger i innvandringspolitikken.

Ministeren understreket at en eventuell modell måtte bygge på konkrete avtaler og holde seg innenfor Grunnloven, menneskerettighetene og folkeretten. Hvilke personer og land som skulle omfattes, var fortsatt uavklart.

Det er samtidig en vesentlig forskjell mellom retursentre og asylsentre. Retursentre gjelder personer uten lovlig opphold som skal returneres, mens asylsentre kan innebære at beskyttelsessøknader behandles utenfor Norge. Regjeringen har støttet europeisk arbeid som åpner for retursentre i tredjeland, og har også åpnet diskusjonen om asylsentre.

Foreslår bare 100 kvoteflyktninger

Regjeringens budsjettforslag viser dessuten hvor begrenset den organiserte overføringen av flyktninger skal være. For 2027 foreslår den 100 kvoteplasser, det samme antallet som i 2026.

En kvote på 100 personer innebærer derfor ikke full asylstans. Den viser likevel at regjeringen allerede holder en av de organiserte veiene til beskyttelse i Norge på et svært lavt nivå.

Her går Frp lenger

Frps egen politikk viser at det fortsatt finnes en grunnleggende forskjell. Partiet vil som hovedregel gjøre det umulig å få opphold i Norge ved å søke asyl ved grensen, med en åpning for mennesker på flukt fra Norges nærområder.

Personer som kommer til Norge og søker asyl, skal etter partiets modell overføres til et asylsenter i utlandet. Også de som får innvilget beskyttelse, skal som hovedregel få den i et trygt tredjeland.

For at dette forslaget skal gå gjennom må Stortinget skrote Flyktningkonvensjonen noe som stortingsflertallet ikke støtter.

Kampen gjelder hvor langt Norge skal gå

Vadsø-tallene brukes av Frp som argument for en nasjonal asylstans. Tall om sosialhjelp og utflytting i én kommune avgjør imidlertid ikke i seg selv hvilke nasjonale tiltak som vil løse utfordringene.

At mennesker flytter fra en kommune, dokumenterer heller ikke alene at de har avbrutt integreringen eller vil være avhengige av sosialhjelp på det nye bostedet. Dette krever opplysninger om blant annet arbeid, utdanning og inntekt etter flyttingen.

Regjeringen fører allerede en bred innstrammingspolitikk.