Den nye linjen ble lagt fram av Home Office 5. mars som del av en bredere innstramming i britisk innvandringspolitikk. Etter forslaget skal den lovpålagte plikten til å gi asylsøkere støtte og innkvartering erstattes av en mer betinget ordning, der hjelp bare gis til dem som «reelt trenger det» og følger reglene. Regjeringen sier at endringene skal legges fram for Parlamentet og etter planen tre i kraft i juni.
Det betyr at asylsøkere som jobber ulovlig, har egne midler, får rett til å jobbe eller «har brutt loven», kan få både støtteutbetalinger og bolig fjernet. Home Office begrunner endringen med at britiske skattebetalere ikke skal finansiere personer som «utnytter systemet».
Innenriksminister Shabana Mahmood sa da tiltaket ble presentert at Storbritannia fortsatt skal gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse, men at støtten nå skal være forbeholdt dem som følger reglene. Hun koblet innstrammingene til regjeringens mål om å «gjenopprette orden og kontroll» ved grensene.
Milliardutgifter og hotellbruk
Bakgrunnen er store kostnader i det britiske asylsystemet. Ifølge Home Office brukte Storbritannia 4 milliarder pund på asylstøtte i fjor. Ved utgangen av desember mottok 107.003 personer slik støtte, og 30.657 av dem bodde i rundt 200 asylhoteller. Regjeringen oppgir at hotellordningen i snitt koster 53.000 pund per person i året.
Myndighetene viser også til at over 21.000 asylsøkere kan få rett til arbeid fordi de har ventet mer enn tolv måneder på behandling av saken sin. I tillegg opplyser Home Office at det i fjor ble gjort 9.000 pågripelser knyttet til ulovlig arbeid i Storbritannia, og at noen av disse gjaldt asylsøkere.
De nye reglene kommer samtidig som regjeringen forsøker å redusere bruken av hoteller i asylsystemet. Denne uken meldte Home Office at 11 asylhoteller stenges, og at flere asylsøkere flyttes til brakker og militærleirer. Ifølge regjeringen er antallet hoteller allerede redusert fra toppnivået, og videre kutt er varslet.
Kritikk fra hjelpeorganisasjoner
Kritikere advarer mot at innstrammingene kan føre til mer nød og hjemløshet. The Guardian rapporterte i mars at Refugee Council frykter at personer som mister støtte og bolig kan bli stående uten et reelt sikkerhetsnett, særlig dersom saksbehandlingen trekker ut. Avisen skrev også at regjeringen samtidig vurderer å slippe flere asylsøkere ut i arbeid for å redusere presset på hotellsystemet.
Dermed går utviklingen i to retninger samtidig: På den ene siden åpner regjeringen for at flere asylsøkere kan jobbe lovlig etter lang ventetid. På den andre siden truer den med å kutte støtte til dem som bryter reglene eller vurderes å kunne klare seg selv.
Skiller mellom asylstøtte og «vanlige velferdsytelser»
Den internasjonale omtalen av saken har flere steder gitt inntrykk av at Storbritannia vil forby «kriminelle migranter» å motta generelle trygdeytelser. Det som faktisk er kunngjort av britiske myndigheter, er først og fremst en innstramming i asylstøtte og statlig innkvartering for asylsøkere, ikke et generelt totalforbud mot alle offentlige ytelser for alle migranter.
Samtidig kom det også et annet innstrammingstiltak samme dag: Utenlandske borgere som har fått en suspendert dom på minst tolv måneder, kan nektes innreise til Storbritannia eller få visum tilbakekalt. De nye reglene trådte etter planen i kraft 26. mars og er en separat del av regjeringens migrasjonspakke.
Del av en hardere politisk kurs
Mahmoods utspill ble presentert som del av Labour-regjeringens bredere reform av asyl- og immigrasjonspolitikken. ITV beskrev tiltakspakken som et forsøk på å kombinere «fasthet og kontroll» med det regjeringen kaller britiske verdier, samtidig som partiet er under politisk press i innvandringsdebatten.
For asylsøkere i Storbritannia betyr endringene at tilgangen til bolig og økonomisk støtte i større grad skal bli betinget av lovlydighet, arbeidssituasjon og økonomisk evne. For kritikere er spørsmålet om regjeringen dermed flytter kostnadene fra staten til noen av de mest sårbare menneskene i systemet. For regjeringen er svaret at dette er nødvendig for å gjenreise tillit til et asylsystem den mener er for dyrt og for lett å misbruke.
