Foto: Regjeringen/PU
18. oktober stilte nordmenn opp, tradisjonen tro, med dugnadsånd og givervilje. Over 270 millioner kroner ble samlet inn til Flyktninghjelpen. Pengene skal hjelpe mennesker på flukt i seks kriserammede områder: Gaza, Tsjad, Syria, Den demokratiske republikken Kongo, Sudan og Afghanistan.
Regjeringen bidro med 50 millioner kroner på vegne av det norske folk. «Det er viktig å hjelpe folk som ikke har det så bra», sa statsminister Jonas Gahr Støre i forbindelse med pengeoverrekkelsen. «Å hjelpe dem som ikke har et trygt sted å sove, sånn som barn skal ha.»
To dager tidligere kom en annen beskjed
Er det innafor å spørre statsministeren hvorfor regjeringen bare to dager tidligere instruerte UDI om å opprette saker om opphør og tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse for afghanske borgere?
Instruksen omfatter også gutter fra fylte 16 år. Kvinner, jenter og enslige mindreårige som var under 16 år da instruksen trådte i kraft, er unntatt.
Er det innafor å spørre statsministeren hvordan han vil sikre disse menneskene et trygt sted å sove dersom de mister beskyttelsen i Norge og blir returnert til et land som er så ustabilt at Flyktninghjelpen har valgt det ut som et av landene TV-aksjonens midler skal gå til?
FN advarer mot retur
Flyktninghjelpen er ikke den eneste organisasjonen som mener situasjonen i Afghanistan er prekær. FNs flyktningorganisasjon UNHCR fraråder tvungen retur til Afghanistan og uttrykker dyp bekymring for menneskerettighetssituasjonen og de humanitære forholdene i landet.
En av tre familier er hjemløse som følge av konflikt, tørke og flom.
Regjeringen mener derimot at situasjonen har endret seg slik at beskyttelsesbehovet til enkelte afghanske flyktninger kan ha falt bort. Sakene skal vurderes individuelt.
Er det innafor å spørre statsministeren hvilke opplysninger han sitter på om sikkerheten til dem som returneres til Afghanistan, når UNHCR fraråder tvungen retur?
Hvem skal bevise at Afghanistan er trygt?
Det folkerettslige prinsippet om non-refoulement er tatt inn i norsk lov gjennom utlendingsloven § 73. Prinsippet innebærer et forbud mot å sende mennesker tilbake til områder der de risikerer blant annet forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling.
Forbudet er en grunnleggende del av Norges internasjonale forpliktelser. Utlendingsmyndighetene må derfor undersøke risikoen ved retur i hver enkelt sak.
Høyesterett har også fastslått at det gjelder et dempet beviskrav i asylsaker etter utlendingsloven § 28. Det betyr at det ikke kan stilles like strenge krav til dokumentasjon som i mange andre saker.
Myndighetene må kunne begrunne hvorfor en person ikke lenger har behov for beskyttelse.
Er det innafor å be statsministeren legge frem konkrete beviser for at Afghanistan er trygt?
UNHCR fraråder tvungen retur. I februar 2026 omtalte Volker Türk, FNs høykommissær for menneskerettigheter, Afghanistan som en gravplass for menneskerettigheter.
Det rapporteres om offentlige henrettelser, pisking, vilkårlige arrestasjoner og et rettssystem som i svært liten grad gir befolkningen rettssikkerhet.
Vil sende mennesker tilbake til et regime Norge ikke anerkjenner
Fordi Taliban-regimet i Afghanistan ikke oppfyller grunnleggende internasjonale krav til menneskerettigheter, anerkjenner ikke Norge Taliban som landets legitime styresmakt. Norge har heller ingen returavtale med Taliban.
Til tross for sterk kritikk av Talibans menneskerettighetsbrudd har regjeringen arbeidet for europeisk samarbeid om retur til Afghanistan, også gjennom kontakt med Taliban.
Samtidig starter regjeringen arbeidet med å vurdere om afghanske gutter og menn skal miste flyktningstatusen og oppholdstillatelsen de har fått i Norge.
Er det innafor å spørre statsministeren hvordan regjeringen vil følge opp dem som eventuelt sendes ut, og sikre at de ikke blir utsatt for represalier eller menneskerettighetsbrudd fra Talibans side?
Er det innafor å spørre hvordan han skal sikre at afghanere som i dag har et trygt hjem i Norge, fortsatt vil være trygge dersom de mister retten til å bo her?
Og er det innafor å spørre hvordan statsministeren kan stille på riksdekkende TV og snakke om hvor viktig det er at barn bor trygt, bare to dager etter at regjeringen hans har startet et arbeid som kan føre til at afghanske barn og voksne mister det trygge hjemmet de har i Norge?
Gir med den ene hånden og tar med den andre
TV-aksjonen samlet inn et stort beløp i år. Det er åpenbart at nordmenn bryr seg om mennesker på flukt og ønsker at de skal ha et trygt sted å bo.
Det er rørende å se engasjementet og dugnadsånden som brer seg over hele landet for å forbedre livene til sårbare mennesker.
Da er det absurd å tenke på at deler av beløpet som nordmenn så generøst har bidratt med, en dag kan ende opp med å bli brukt på telt til afghanere som tidligere hadde et trygt hjem i Norge.
Det er ikke det jeg ønsker at mitt bidrag til TV-aksjonen skal gå til.
