Omar Alejandro Pérez Torres

Protestene i Frankrike handler om skole, levekostnader og offentlige tjenester. Voldshandlinger må undersøkes. Men ungdommenes krav må ikke forsvinne i en debatt om kaos og gjerningspersoners antatte bakgrunn.

Sju år etter de store klimastreikene er mange av barna blitt velgere. Hva møter dem når de ser tilbake på politikernes løfter?

Før visste leserne gjerne hvilken avis som sto på hvilket partis side. I dag kan politiske budskap komme fra medier, aktivistgrupper, influensere og anonyme kontoer – og avsenderen er ikke alltid like lett å få øye på.

Den lærte meg lydighet og frykt – ikke kjærlighet til kunnskap. Når strengere disiplin blir foreskrevet som medisin mot svake skoleresultater, kjenner jeg derfor på en uro.

Frykt kan få etniske nordmenn og mennesker med innvandrerbakgrunn til å vende seg bort fra hverandre. Det er nettopp denne sårbarheten splittende krefter forsøker å utnytte.

Når Norge tar farvel med kong Harald, handler arven hans om mer enn vakre ord. Sporene etter 22. juli minner oss om hva som står på spill.

På sosiale medier kan noen få operatører skape inntrykk av at tusenvis mener det samme. Ceuta-krisen viser hvorfor kunstige identiteter og algoritmisk påvirkning ikke bare er et digitalt problem.

Mennesker som ikke opplever full tilhørighet i Norge, kan søke fellesskap i politiske og religiøse miljøer knyttet til landet de forlot. Der kan de også møte autoritære ideer som gir enkle svar på frykt, tap og frustrasjon. Samtidig kan ytrehøyres mistenkeliggjøring av innvandrere forsterke det utenforskapet bevegelsen hevder bare å beskrive.

Abelardo de la Espriellas første dager som Colombias president har satt flere av landets politiske grunnspørsmål på spissen. Det avgjørende er ikke hvem han tidligere forsvarte, men hvordan han nå vil bruke statens makt.

Innvandringsdebatten kretser ofte rundt problemer og kostnader. Samtidig blir en annen del av virkeligheten mindre synlig: menneskene som skaper virksomheter, arbeidsplasser og nye muligheter.