Opplysningene som har kommet frem etter arrestasjonen av den argentinske valgstrategen Fernando Cerimedo, gir et sjeldent innblikk i infrastrukturen bak digital politisk påvirkning. Hendelsene i Ceuta viser samtidig hvor alvorlige konsekvensene kan bli når kunstige identiteter, viral spredning og menneskelig fortvilelse møtes.
En botfarm kan høres ut som et teknisk fenomen for spesielt interesserte. Vi ser kanskje for oss en vegg med mobiltelefoner som automatisk sender ut meldinger. Men det avgjørende er ikke telefonene eller antallet kontoer. Det avgjørende er hva infrastrukturen kan brukes til.
En botfarm kan skape et falskt bilde av hva mennesker mener. Den kan få et politisk budskap til å fremstå som en spontan folkebevegelse, angripe enkeltpersoner, manipulere algoritmer og påvirke hvilke saker journalister og politikere oppfatter som viktige.
I ytterste konsekvens kan digital manipulasjon også bidra til at mennesker handler fysisk.
Et sjeldent innblikk
Etter arrestasjonen av den argentinske digitale strategen Fernando Cerimedo gjennomførte bolivianske myndigheter ransakinger av eiendommer knyttet til ham. Påtalemyndigheten opplyste at den hadde beslaglagt penger, dokumenter og det den omtalte som en «minibotfarm».
Cerimedos forsvar har bestridt denne beskrivelsen og hevdet at utstyret blant annet besto av modemer og satellittelefoner. Den tekniske undersøkelsen er ennå ikke offentliggjort. Det er derfor ikke mulig å slå fast hva utstyret ble brukt til.
Enkelte medier publiserte dessuten bilder som angivelig skulle vise beslaget. Bildene viste seg å stamme fra en botfarm i Vietnam i 2025. Episoden illustrerer hvor lett også journalistikken kan bli en del av den samme informasjonsforvirringen den forsøker å avdekke.
Det mest interessante materialet finnes derfor ikke nødvendigvis i de dramatiske bildene, men i Cerimedos egne tidligere uttalelser.
I et intervju med Infobae i 2023 opplyste Cerimedo at virksomheten hans disponerte rundt 50.000 kunstig opprettede kontoer bare i Argentina. Tallet er ikke uavhengig verifisert, men han beskrev detaljert hvordan kontoene ble utstyrt med profiler, aktivitet og troverdighet før de ble tatt i bruk i en bestemt strategi.
Formålet var ikke nødvendigvis å få tusenvis av enkle roboter til å skrive den samme kommentaren. Kontoene skulle søke etter, se, dele og spre innhold, slik at plattformenes algoritmer oppfattet innholdet som relevant. Når algoritmene deretter begynte å vise det til virkelige mennesker, kunne spredningen fortsette organisk.
Noen få operatører kunne dermed skape inntrykk av en omfattende politisk bevegelse.
En syntetisk folkeopinion
Dette handler om mer enn falske følgere og kunstige likerklikk. Det handler om å produsere en syntetisk folkeopinion.
Når et politisk budskap mottar tusenvis av reaksjoner på kort tid, kan brukerne få inntrykk av at «alle» mener det samme. Journalister begynner å omtale reaksjonene. Politikere føler seg presset til å svare. Meningsmålere og kommunikasjonsbyråer kan registrere det som en ny trend, mens algoritmene løfter innholdet ytterligere.
Et kunstig utgangspunkt kan på denne måten skape virkelige politiske konsekvenser.
Problemet blir særlig alvorlig dersom partier, medier eller myndigheter bruker aktiviteten i sosiale medier som et mål på folkeopinionen. Én operatør med tusenvis av identiteter kan da bli registrert som tusenvis av selvstendige borgere.
En million innlegg er ikke nødvendigvis uttrykk for meningene til en million mennesker.
Fra skjermen til Ceuta
Hendelsene i Ceuta viser en enda mer alvorlig side ved digital påvirkning.
Den 29. juni 2026 slo Spanias høyesterett fast at personer som forsøker å nå Ceuta eller Melilla ved å svømme, ikke kan returneres umiddelbart etter den særskilte ordningen for avvisning ved grensen. Dommen ble offentlig omtalt av domstolen 8. juli.
Personene kunne fortsatt returneres etter ordinær saksbehandling. Avgjørelsen ga ingen generell rett til å bli i Spania.
Likevel ble dommen fremstilt i sosiale medier som om en juridisk åpning hadde oppstått. Påstander om at grensen var åpen, ble delt sammen med informasjon om svømmeruter, samlingssteder og grensevaktenes bevegelser. Videoer av personer som tilsynelatende hadde lyktes, skapte håp hos andre.
Omkring 72.000 mennesker kom seg inn i Ceuta i løpet av krisen, ifølge spanske myndigheter. De aller fleste ble raskt returnert til Marokko, enten frivillig eller etter å ha blitt sendt tilbake. Senere opptellinger viste at mer enn 90 mennesker mistet livet på spansk og marokkansk side. Tallet kan fortsatt bli justert.
Det er ikke dokumentert at én botfarm eller én organisasjon sto bak den første mobiliseringen. Analyser tyder på at mye av den praktiske kommunikasjonen foregikk mellom små og anonyme kontoer i kommentarfeltene.
Noe kan ha vært spontan kommunikasjon mellom mennesker som ønsket å krysse grensen. Menneskesmuglere kan også ha spilt en rolle. Sosiale medier gjorde det uansett mulig å omdanne rykter, håp og fortvilelse til en konsentrert massebevegelse.
Først håp, deretter frykt
Da krisen var et faktum, begynte en annen digital operasjon.
Russland-tilknyttede kontoer og ytre høyre-nettverk beskrev hendelsen som et planlagt «angrep» eller en «invasjon» av Europa. The Guardian viste til en analyse fra organisasjonen 411 av omkring 4,5 millioner innlegg.
Ifølge analysen ble slike fortellinger gjengitt på sju språk og fikk mer enn 720.000 visninger i løpet av seks timer 1. august. Datagrunnlaget fra 411 er ikke offentlig tilgjengelig, og tallene kan derfor ikke kontrolleres uavhengig.
EU-kommisjonen bekreftet senere at den hadde observert russiske informasjons- og påvirkningskanaler som utnyttet hendelsene i Ceuta etter 30. juli. Andre kontoer oppfordret nasjonalister til å reise til byen for å «patruljere» boliger og butikker.
Migrantene ble dermed utsatt for en dobbel utnyttelse. Først ble noen mobilisert gjennom håpet om en åpen vei til Europa. Deretter ble bildene av dem brukt til å mobilisere frykt og styrke en politisk fortelling rettet mot migranter.
Det er ikke dokumentert at de samme aktørene sto bak begge fasene. Det finnes heller ingen dokumentert forbindelse mellom Cerimedo og hendelsene i Ceuta. Men sakene viser hva en moderne påvirkningsinfrastruktur kan brukes til.
En slik operasjon trenger ikke å skape de underliggende problemene. Fattigdom, arbeidsledighet, politisk frustrasjon og ønsket om et tryggere liv eksisterer allerede. Påvirkningsoperasjonen trenger bare å finne sårbarheten, forsterke den og lede reaksjonen i ønsket retning.
Norge står ikke utenfor
Under den norske valgkampen i 2025 brukte Facebook-siden «Virale Videoer» nærmere 400.000 kroner på politiske annonser. Meta oppga aliaset «Occultus Spiritus» som betaler.
Innholdet angrep blant annet Jonas Gahr Støre og spredte reklame til fordel for Høyre og Fremskrittspartiet. Den reelle betaleren er fortsatt ikke offentlig kjent.
Vi har også sett hvordan tusenvis av kommentarer kan rettes mot én politiker på kort tid. Det betyr ikke at alle kommentarene kommer fra boter. Men vi vet heller ikke hvor mange selvstendige mennesker som står bak, hvem som satte i gang spredningen, eller om kunstige kontoer bidro til å gjøre innholdet synlig for et større, virkelig publikum.
Det demokratiske problemet handler derfor ikke bare om hvorvidt en bestemt melding er sann eller falsk. Problemet er at vi ikke lenger nødvendigvis vet om en digital reaksjon oppstår nedenfra, eller om den er produsert og forsterket av noen som skjuler sin identitet, finansiering og hensikt.
Vi trenger innsyn før neste krise
Norske myndigheter bør kreve full åpenhet om hvem som finansierer politisk annonsering og digitale påvirkningskampanjer. Reglene må også omfatte tredjeparter som formelt står utenfor partiene, men bruker store beløp på innhold som tydelig gagner bestemte politiske aktører.
Forskere og journalister må få bedre tilgang til data fra plattformene. Mediene må slutte å omtale aktivitet i sosiale medier som «folkeopinion» uten først å undersøke hvem og hva som har produsert aktiviteten.
Partiene bør samtidig offentliggjøre hvilke digitale konsulenter, annonsebyråer og påvirkningsmiljøer de samarbeider med.
Myndighetene må dessuten bygge opp en bedre beredskap mot digital mobilisering på flere språk. Ceuta viser at farlige rykter kan spre seg blant mennesker lenge før myndighetene eller de etablerte mediene oppfatter hva som skjer.
En botfarm kan drives av noen få personer, men konsekvensene kan ramme et helt samfunn.
Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mange falske kontoer som finnes. Spørsmålet er hvem som betaler dem, hvem som bestemmer hva de skal forsterke, og hvem som tjener politisk på at det kunstige til slutt blir virkelig.
Kilder
- Infobae: Cerimedo beskrev kunstig opprettede kontoer og politisk algoritmepåvirkning, 10. mai 2023
- Chequeado: Hva en botfarm er, og hva boliviansk påtalemyndighet opplyste om beslaget, 26. august 2026
- Chequeado: Bildene fra Vietnam ble feilaktig knyttet til Cerimedo-beslaget, 23. august 2026
- Spanias domstoladministrasjon: Høyesteretts avgjørelse om retur av personer som svømmer til Ceuta og Melilla, 8. juli 2026
- Reuters: Hvordan viralvideoer bidro til massebevegelsen mot Ceuta, 4. august 2026
- Associated Press: Rekonstruksjon av nettryktene, mobiliseringen og konsekvensene, 4. august 2026
- Reuters: Oppdatert dødstall og begravelsene i Ceuta, 21. august 2026
- The Guardian: 411-analysen av Russland-tilknyttet og ytre høyre-forsterkning, 7. august 2026
- EU News: EU-kommisjonens uttalelse om russisk informasjonsmanipulasjon etter Ceuta-hendelsen, 6. august 2026
- Dagens Næringsliv: Undersøkelsen av «Occultus Spiritus» og «Virale Videoer», 22. august 2025
- Dagens Næringsliv: Meta fjernet annonsene etter kontakt med norske myndigheter, 26. august 2025
- EEAS: EUs definisjon av utenlandsk informasjonsmanipulasjon og innblanding – FIMI
