Foto: Peter Mydske/Stortinget
Da Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la frem sin årsmelding for 2025, var budskapet tydelig: Norge gjør mye riktig – men svikter også der det gjelder mest.
– Selv om menneskerettighetene står sterkt i Norge, finnes det alvorlige utfordringer også her, sier direktør Kai Spurkland.
Rapporten viser at rettigheter i økende grad utfordres der makt møter sårbarhet – i møte med staten, systemene og politikken.
– Folk faller ut av systemet
Et av de mest alvorlige funnene handler om hvem som ikke når frem til rettighetene sine.
NIM peker på at flere grupper står i fare for å falle utenfor: personer med minoritetsbakgrunn, fattige, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og rusavhengige.
– Dette er ikke bare et sosialt problem – det er et menneskerettighetsproblem. Når folk ikke får tilgang til grunnleggende tjenester, svikter staten i praksis, i følge rapporten.
Særlig peker rapporten på digital ekskludering som en ny barriere.
Én av fire frykter å falle utenfor fordi de ikke mestrer digitale løsninger.
For mange minoriteter betyr dette at retten til helse, Nav-tjenester og offentlig informasjon i praksis blir utilgjengelig.
– Du kan ikke kreve rettigheter du ikke kjenner
NIM avdekker også et alvorlig kunnskapsgap.
Over fire av ti nordmenn klarer ikke å nevne én menneskerettighet.
Dette rammer særlig grupper med lav utdanning og svak økonomi – og ofte minoriteter.
Rettigheter finnes på papiret, men ikke nødvendigvis i virkeligheten
Barn presses inn i kriminalitet – staten henger etter
Rapporten peker på en økende og farlig utvikling: barn og unge rekrutteres til kriminalitet. Samtidig får myndighetene kraftig kritikk for å svikte i forebyggingen.
Riksrevisjonen mener innsatsen er dårlig koordinert og utilstrekkelig. Enda mer alvorlig: barn plasseres fortsatt i fengsel for voksne.
– Det er i strid med barnekonvensjonen. Dette rammer særlig gutter med minoritetsbakgrunn i utsatte områder.
Grønt skifte – på bekostning av samene?
Et av de skarpeste konflikttemaene i rapporten er det grønne skiftet.
NIM advarer mot at utbygging av vindkraft og naturressurser skjer på bekostning av samiske rettigheter.
Samiske rettighetshavere får ikke god nok støtte eller reell innflytelse i beslutninger.
Internasjonalt omtales utviklingen som «grønn kolonialisme».
Klimapolitikk kan ikke brukes som unnskyldning for å overkjøre urfolk
NIM retter også sterk kritikk mot Trandum utlendingsinternat.
Her kan personer som ikke har begått kriminalitet, bli utsatt for isolasjon og tvang.
– Internatet har et fengselslignende preg. Dette rammer i hovedsak utlendinger og asylsøkere – grupper med svak rettsbeskyttelse. Når staten fratar frihet uten dom, må rettssikkerheten være ekstra sterk. I dag er den ikke det, i følge rapporten.
Frykter svekket rettsstat
Et av de mest prinsipielle grepene NIM foreslår, er å grunnlovfeste påtalemyndighetens uavhengighet.
Bakgrunnen er en tydelig bekymring:
– Vi må tette taket mens det er godvær.
Internasjonale erfaringer viser at rettsstater kan svekkes raskt – også i stabile demokratier.
Fem krav til politikerne
NIM ber nå myndighetene handle:
- Sikre uavhengig påtalemyndighet
- Stoppe utnyttelse av barn i kriminalitet
- Styrke samiske rettigheter
- Endre praksis ved Trandum
- Gi alle reell tilgang til digitale tjenester
Et tydelig varsko
NIMs rapport utfordrer en grunnleggende forestilling: at menneskerettigheter først og fremst er et problem «andre steder».
I realiteten handler det også om Norge – og hvem som faller utenfor.
Menneskerettigheter svekkes ikke alltid med et smell, men med stillhet. Og det er nettopp i stillheten – blant minoriteter og sårbare grupper – at de største bruddene kan skje.
