Hjem Nyheter Nytt Store forskjeller i arbeidsledighet: – Integreringen fungerer ikke likt for alle

Store forskjeller i arbeidsledighet: – Integreringen fungerer ikke likt for alle

– Norge trenger arbeidskraft, men klarer ikke å ta i bruk alle som allerede bor her, er en kritikk som går igjen i fagmiljøer.
Foto: KI bildet
Mens noen innvandrergrupper er godt integrert i norsk arbeidsliv, står andre fortsatt langt utenfor. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at forskjellene i arbeidsledighet er store – og stabile over tid.

For enkelte grupper er ledigheten flere ganger høyere enn i resten av befolkningen.

Ikke én innvandrergruppe

SSB-tallene bryter med en vanlig forestilling i integreringsdebatten: at “innvandrere” er én gruppe.

I realiteten er forskjellene betydelige.

Innvandrere fra Norden, Vest-Europa og Nord-Amerika har lav arbeidsledighet og ligner i stor grad majoritetsbefolkningen. Samtidig har grupper fra Afrika klart høyest ledighet, mens Asia og Latin-Amerika ligger et sted imellom.

Dette betyr at utfordringene i arbeidsmarkedet ikke er jevnt fordelt – men konsentrert i enkelte grupper.

Det er ikke én innvandrerutfordring, men flere ulike realiteter, viser tallene

Stabil ulikhet

Selv gjennom økonomiske svingninger og kriser holder mønsteret seg.

Når arbeidsledigheten øker, øker den for alle. Men forskjellene mellom gruppene består.

Det peker mot et mer strukturelt problem i arbeidsmarkedet.

– Rangeringen mellom gruppene er i stor grad den samme over tid, ifølge SSB.

Flyktningbakgrunn og barrierer

En viktig forklaring på de store forskjellene er bakgrunn.

Grupper med høyest ledighet består i stor grad av personer med flyktningbakgrunn. Mange har kort botid, svakere norskferdigheter og mindre formell utdanning som godkjennes i Norge.

Samtidig peker flere forskere på at dette ikke gir hele bildet.

Diskriminering, manglende nettverk og begrenset tilgang til stabile jobber trekkes også fram som barrierer.

Arbeidsmarkedet som skiller

Tallene peker mot et arbeidsmarked som i praksis er delt.

Mens noen grupper beveger seg raskt inn i stabile jobber, forblir andre i midlertidige stillinger, deltidsarbeid – eller utenfor arbeidslivet.

Dette reiser spørsmål om hvordan integreringspolitikken faktisk fungerer.

Samtidig forlater mange landet

Parallelt med høy ledighet i enkelte grupper, viser annen forskning at rundt 30.000 personer utvandrer fra Norge hvert år – mange av dem innvandrere.

Dermed oppstår et paradoks:

Norge mangler arbeidskraft, samtidig som både potensielle arbeidstakere står utenfor – og andre velger å reise.

Et spørsmål om tillit og tilhørighet

For Utrops målgruppe handler dette ikke bare om tall.

Det handler om hvem som slipper inn – og hvem som blir stående utenfor.

Når enkelte grupper systematisk har høyere ledighet, over tid, reiser det spørsmål om like muligheter i praksis.

– Integrering handler ikke bare om å komme seg i jobb, men om å bli en del av samfunnet, sier flere forskere.

Veien videre

SSB-tallene gir ingen enkle svar, men peker tydelig på én ting:

Skal Norge lykkes med integrering, holder det ikke å se på innvandrere som én gruppe.

Tiltak må i større grad tilpasses ulike grupper – og adressere både strukturelle barrierer og sosiale forskjeller.

Hvis ikke, risikerer man at forskjellene består.