Et flertall på Stortinget vil be regjeringen kartlegge bruken av burka og nikab i publikumsrettede offentlige institusjoner.
Det skjer etter at Kristelig Folkeparti (KrF) har fremmet forslag om et utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder i hele Norge.
Ifølge Vårt Land, har Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet funnet sammen om et kompromiss i saken. I stedet for å gå rett til et generelt forbud, vil partiene først be regjeringen kartlegge bruken av burka og nikab i offentlige institusjoner som møter publikum.
Flertallet går også inn for at regjeringen skal vurdere om dagens forbud mot heldekkende ansiktsplagg bør utvides.
I dag er heldekkende ansiktsplagg forbudt i undervisningssituasjoner i barnehager, skoler, universiteter og høyskoler. Forbudet gjelder både elever, studenter og ansatte i undervisning, vurdering, skoleturer og arrangementer i regi av institusjonene.
Det finnes derimot ikke et generelt forbud mot bruk av burka, nikab eller andre heldekkende ansiktsplagg i offentligheten.
Vil ha forbud i hele det offentlige rom
KrFs representantforslag ble fremmet av Hans Edvard Askjer, Joel Ystebø, Harry Valderhaug og Jørgen H. Kristiansen.
Partiet ber Stortinget om å pålegge regjeringen å komme tilbake med forslag til et lovforbud mot bruk av burka, nikab og andre heldekkende ansiktsplagg på offentlige steder i hele Norge.
I forslaget skriver KrF-representantene at bruk av slike plagg reiser spørsmål om «frihet og likestilt møte mellom kjønn og mennesker». De mener plaggene ofte kan kobles til kvinneundertrykkende praksiser, negativ sosial kontroll, segregering og æreskultur.
Forslagsstillerne skriver samtidig at tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, og at mennesker skal kunne uttrykke sin tro gjennom religiøse symboler og plagg så lenge det ikke hindrer kommunikasjon, sikkerhet og integrasjon.
Vil kartlegge først
Kompromisset fra Ap, Høyre og Sp innebærer at regjeringen først skal skaffe mer kunnskap om hvor utbredt bruken faktisk er.
– Vi er enige om at dette må kartlegges. De som kommer til Norge, må tilpasse seg Norge, og det er der saken står, sier Bent-Joakim Bentzen (Sp) til Vårt Land, ifølge NTB.
Mahmoud Farahmand (H) sier til avisen at det nå er en bredere enighet som kan gi grunnlag for tiltak der det er nødvendig.
Stortingets saksside viser at representantforslaget fortsatt er til behandling i justiskomiteen. Foreløpig dato for debatt og vedtak i Stortinget er satt til 8. juni.
Berører religionsfrihet og integrering
Debatten om burka og nikab har i flere år vært politisk omstridt i Norge. Tilhengere av forbud viser ofte til likestilling, integrering, sosial kontroll og behovet for ansikt-til-ansikt-kommunikasjon i offentlige tjenester.
Motstandere av forbud advarer på sin side mot at staten regulerer religiøse plagg, og mener slike tiltak kan ramme muslimske kvinner, begrense religionsfriheten og bidra til stigmatisering.
Saken kan derfor bli en ny debatt om hvor grensen går mellom samfunnets krav til åpenhet og kommunikasjon, og den enkeltes rett til religiøs praksis og personlig frihet.
