Ber om å beskytte irakiske asylsøkere i Norge

-Vi vil tillate oss å peke på det paradoksale i at asylforvaltningen på den ene siden har stanset behandlingen av asylsøknader fra irakere fordi situasjonen i Irak er for spent og uavklart, og at irakerne av samme grunn også er midlertidig løst fra plikten til å forlate Norge. På den andre siden praktiserer man økonomiske sanksjoner som har som målsetning å tvinge irakerne tilbake til hjemlandet.

Dette skriver Samarbeidsrådet for integrering, Antirasistisk senter, Flyktningerådet, Norsk organisasjon for asylsøkere og Selvhjelp for Innvandrere og flyktninger i et felles brev til kommunalminister Erna Solberg.

Brevet i sin helhet:

“Vi vil med dette uttrykke vår bekymring over at irakiske asylsøkere har fått redusert sin økonomiske støtte mens krigen pågår i hjemlandet.”

Vi har merket oss at utlendingsforvaltningen, som ett ledd i en større oppryddingskampanje på utlendingsfeltet, har strammet inn overfor asylsøkere med endelig avslag på asylsøknaden. Foruten å intensivere tvangsmessig uttransportering av disse, har man også overfor gruppen som det ikke har vært praktisk mulig å tvangsreturnere, innført et økt press i retning av frivillig retur. De ”ureturnerbare” er blitt fratatt retten til å jobbe og har fått redusert pengestøtten til et minimum. En voksen person har endt opp med ca.1655 kroner å leve for i måneden, og de som ikke har arbeid har blitt nødt til å bryte opp et etablert liv i kommunen og å flytte tilbake til asylmottak. Denne praksisen er spesielt tung for de som sliter med fysiske eller psykiske lidelser, samt barnefamilier. En stor del av denne gruppen er irakiske asylsøkere. Dette er etter vårt syn uheldig i dagens krigssituasjon.

Vi vil tillate oss å peke på det paradoksale i at asylforvaltningen på den ene siden har stanset behandlingen av asylsøknader fra irakere fordi situasjonen i Irak er for spent og uavklart, og at irakerne av samme grunn også er midlertidig løst fra plikten til å forlate Norge. På den andre siden praktiserer man økonomiske sanksjoner som har som målsetning å tvinge irakerne tilbake til hjemlandet.

I praksis betyr altså dette at regjeringen handler inkonsekvent når den på samme tid uttaler at man ikke ønsker å presse irakere hjem nå, mens man likevel benytter økonomiske virkemidler for gjøre nettopp dette.

Vi vil gjerne minne om at Norge har tiltrådt internasjonale avtaler hvor vi har forpliktet oss til å ta vare på flyktninger. Nettopp i krigssituasjoner er dette meget viktig. Under krigen i Kosovo var Norge med på å ta ansvar for 6000 flyktninger som fikk bli i landet i ett år inntil situasjonen hadde stabilisert seg. Vi vil derfor oppfordre Utlendingsdirektoratet til å innvilge midlertidig beskyttelse for asylsøkere fra Irak. Dette vil være i tråd med anbefalinger fra FNs Høykommissær for Flyktninger når det gjelder behandling av denne gruppen i dagens situasjon.

Dersom man ikke anser det politisk mulig å innvilge midlertidig beskyttelse til denne gruppen asylsøkere, vil vi likevel påpeke at det i Utlendingsdirektoratets pengereglement (pkt 2.3), er åpnet for unntak fra regelen om reduksjon i den økonomiske støtten ved særlige tilfeller. Krigen i Irak er etter vår mening et slikt tilfelle.”