Evaluering av Senter mot etnisk diskriminering (SMED)

0Shares

En av forutsetningene for å opprette SMED som et prøveprosjekt, var at SMED skulle evalueres innen utløpet av prøveperioden. Evalueringen startet opp ved årsskiftet 1999/2000, og har blitt gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), og Universitetet i Oslo ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Hensikten med evalueringen var å vurdere om målsettingene med virksomheten, slik de er nedfelt i SMEDs mandat, ble oppfylt. Det er særlig forhold knyttet til SMEDs to hovedoppgaver som har vært i fokus, det vil si å være rettshjelper og partsrepresentant for de som opplever å være utsatt for etnisk diskriminering, og å dokumentere og overvåke art og omfang av diskriminering i Norge.

Noen funn og vurderinger i rapporten:

Senterets arbeid med dokumentasjon av art og omfang av rasisme og diskriminering er god. Presentasjon av statistikk og analyse holder høy standard og er lett tilgjengelig for allmennheten. Dokumentasjonen bygger i stor grad på eget rettshjelpsarbeid og egne undersøkelser.
Senteret har drevet et meget aktivt pådriverarbeid. SMED har gått fra å være mer konfliktorientert til å bli mer dialogorientert. Dette kan bidra til at SMED har mistet noe av sitt kritiske potensial. Samtidig får de mer gjennomslag hos sine dialogpartnere. De har fremstått med profesjonalitet og faglig tyngde.
Rettshjelpen har utgjort den tyngste delen av SMEDs virksomhet, men har hatt sin klare begrensning på grunn av utilstrekkelig lovverk. Derimot har den hatt stor betydning i SMEDs rettspolitiske arbeid, som er lagt opp som en tretrinnsmodell: Rettshjelp har vært utgangspunkt for å avdekke problemene, erfaringene fra rettshjelpen er videreført i en mer generell dokumentasjon og eventuelt videre undersøkelser, og som tredje trinn har det vært gjennomført pådrivervirksomhet.
Erfaringsmaterialet blir imidlertid begrenset ved at en stor del av SMEDs saker kommer fra Oslo- og Østlandsområdet. Samtidig har størsteparten av brukerne en gjennomsnittlig botid i Norge på 16 år. Det kan tyde på at SMED i større grad bør satse på å nå andre brukergrupper, ved for eksempel å drive mer oppsøkende virksomhet. Her er det et klart forbedringspotensial.
Samarbeidet med de frivillige organisasjonene på feltet har vært begrenset, men SMED har ikke tatt over deres rolle.
Den foreløpige rapporten er på 232 sider og kan lastes ned her: