Tyskland:

– Flyktningstrømmen begynner å bli lønnsom

Tysklands valg om åpne grenser lønner seg mener russisk Bloomberg-journalist. Bildet tatt under en marsj for flyktninger, med banneret "ingen mennesker er ulovlige".
Foto: Unsplash/Mika Baumeister
Høytutdannede mennesker flykter i større grad fra konfliktsoner. Mottakerlandene trenger å bruke ferdighetene til disse menneskene på en bedre måte. Flyktningstømmen til Tyskland er i ferd med å bli lønnsom.
0Shares

Slik argumenterer den russiske Berlin-baserte journalisten Leonid Bersjidskij, som til daglig kommenterer for nettstedet Bloomberg.

I en fersk kronikk i Bloombergs nettutgave slår han fast at migrasjonsbølgen i 2015 vil ha gode langsiktige følger for et land som Tyskland.

Bloomberg-kommentator Leonid Bersjidskij ser for seg at Tyskland kommer til å tjene på migrantstrømmen som kom til landet i 2015. Han påpeker at flesteparten av disse migrantene har høyt utdanningsnivå.
Foto : Dmitry Rozhkov

– Migrasjonsbølgen har i ettertid blitt portrettert som en invasjon av lavtutdannede som kommer til å tære på sosiale ressurser i mottakerlandene. Nyere forskning viser at det ikke stemmer. Tyskland, som ønsket innvandrere og flyktninger velkommen med åpne grenser, vil sannsynligvis ende opp med å tjene på forbundskansler Angela Merkels beslutning om å slippe dem inn. Spesielt vil dette være tilfelle hvis man fortsetter å gjøre det lett for migrantene å bli sysselsatt.

Høytutdannede flykter fra krig

Han viser til en undersøkelse gjennomført av Den europeiske bank for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) og Leibniz Institute for Economic Research. I undersøkelsen ble innvandrere og flyktninger som kom via migrantstrømmen i 2015 spurt om grunnene til at de forlot hjemlandet.

– 77% av de spurte, folk med bakgrunn fra Afghanistan, Irak, Somalia, Sudan og Syria, flyktet fra krig og forfølgelse, mens resten, for det meste fra Algerie, Marokko og flere afrikanske land, kom av økonomiske grunner.

Samtidig mener han et annet funn er mer oppsiktsvekkende, nemlig at det er de med høyest utdanningsnivå som i størst grad flykter fra krig og forfølgelse.

– Folk som som rømmer fra konflikt og krig har i større grad nivå av høy jobbkompetanse enn økonomiske migranter. Høytutdannede asylsøkere, flyktninger og innvandrere har også en tendens til å velge destinasjonsland med høyere avkastning til ferdigheter; det vil si land med relativt høyere ulikhet. Denne gruppen vil velge Tyskland, Frankrike og Italia fremfor Sverige, Nederland og Østerrike. Lavtutdannede vil ha en tendens til å reise til land med raskere søknadsbehandling og bedre sosiale sikkerhetsnett.

– Lite kartlegging av utdanningsnivå

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktinghjelpen har sett på tallene fra undersøkelsen som omtales i artikkelen.

Spesialrådgiver Pål Nesse i Flyktinghjelpen mener kunnskap om flyktningers utdanningsnivå er lite kartlagt.
Foto : nrc.no

– Erfaringen vår er at kunnskap om flyktningers utdanningsnivå generelt sett er fragmentert og lite systematisk kartlagt i Europa. Tallene fra denne undersøkelsen gir en grei pekepinnn, men viser ikke hele bildet.

Nesse sier til Utrop sier han at man må se representativiteten i undersøkelsen, og være varsom med å trekke konklusjoner.

– At enkelte grupper kommer som økonomiske migranter og andre som flyktninger er opplagt. Når man på annen side sier at det er overveldende høytutdannede som flykter så må man se bak tallene med kritisk blikk. Land som Syria og Iran har et godt utbygd utdanningssystem, mens for eksempel Afghanistan og Kongo ikke har et godt utbygd statlig utdanningssystem. Ofte skjer det endringer i forhold til reiseruter og politisk situasjon over tid – som påvirker hvem og hvor folk flykter.

Opplevelsen av gode forhold

Når mange, særlig syrere til Europa i 2015, kom til Tyskland og Sverige i løpet av 2015, handlet det om ulike faktorer, sier Nesse.

– Samtidig som Merkel-regjeringen innførte en åpne grenser-politikk opplevde mange en motivasjon om å reise til Tyskland på grunn av landets gode økonomi. At Tyskland trengte arbeidskraft. Syrere som dro til Sverige dro ofte fordi det fra før av fantes et stort syrisk miljø.

En annen interessant observasjon er hvordan flyktning- og migrantstrømmen har fragmentert seg i Europa.

– Land som Frankrike og Spania tar ofte imot lavt utdannede, som blant annet jobber i jordbrukssektoren, mens land som Tyskland og Sverige enten tar imot høyt utdannede, eller videreutdanner folk. Europa har et generelt behov for arbeidskraft med en stadig aldrende befolkning.

Selvseleksjon

Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, ser det som interessant at flyktninger ofte, på grunn av selvseleksjon, vil ha et forholdsvis høyt nivå av kvalifikasjoner.

Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mener undersøkelsen viser viktigheten av hvordan nyankomne tas imot, og om de inkluderes i arbeidslivet.
Foto : Antirasistisk senter

– For egen del har jeg observert at det kan se ut til å ligge en seleksjon også i hvilken situasjon folk flykter fra. Grupper som flykter fra autoritære regimer vil ofte være personer som har vært engasjert i opposisjonelt arbeid, og kan derfor ha en viss profil, sier han til Utrop.

Han viser til egne erfaringer fra senterets arbeid med asylsøkere fra Etiopia.

– Etiopere har trolig den største gruppen med studenter og lærere. Til sammenligning kan man tenke at grupper som flykter fra krig, typisk vil være noe mer tilfeldig sammensatt. Denne undersøkelsen indikerer imidlertid at det også blant disse er en seleksjon hvor personer med et visst kompetansenivå i høyere grad flykter. Det kan simpelthen tenkes at det er de som har ressursene til det.

– Viktig hvordan folk tas imot

Undersøkelsen er en viktig påminnelse om at hvordan folk tas imot, og i hvor stor grad man klarer å lette veien for de nyankomne inn i arbeidslivet.

– Landene som tar folk imot, har mye å tjene på å gjøre det på en god måte. Nå er det selvsagt ikke slik at man primært tar imot mennesker på flukt for å tjene penger på dem, tvert om et det etter mitt syn verdt å bruke en del av ressursene våre på å tilby mennesker noe av det viktigste vi trenger, nemlig trygghet. Samtidig er det viktig å balansere de negative bildene som ofte presenteres av mennesker på flukt, med funn som dette.