Kritiserer språktesting av asylsøkere

 
Foto: Skjermdump/YouTube/UniversityofGroningen
Når alle identitetspapirer er forsvunnet, benytter utlendingsmyndighetene i mange land en språktest for å avgjøre om asylsøkeren forteller sannheten. Ifølge språkprofessor ved Universitetet i Groningen, Monika Scmhid, kan asylsøkerne som trenger hjelpen mest bli ofrene når språket blir deres eneste pass.
0Shares

Europeiske immigrasjonsmyndigheter bruker språktesten Language Analysis for the Determination of Origin (Lado) som verktøy for å finne ut om papirløse asylsøkere faktisk kommer fra de områdene de oppgir i søknaden.

– Ett av problemene er at mange land hvor det kommer en del asylsøkerne fra, er flerspråklige. Slik får man vanskelig å si hvilket språk personen burde snakke, forklarer Schmid (bildefaksimilet) til NRK.

Språktesten består i en vurdering av uttale, valg av ord og grammatikk. Vurderingen gjøres av språkeksperter som til slutt graderer sannsynligheten for at asylsøkeren tilhører et oppgitt språksamfunn eller ikke.

 – Jeg ser det som umulig å ha eksperter i samtlige språk, og de utallige variasjonene, sier Schmid.

Traumer kan endre språket
Språkprofessroren peker på mange andre fallgruver i språktesten: Hvilken dialekt, stammespråk eller nasjonalt språk skal være «det riktige»? Å snakke sitt naturlige språk kan være vanskelig over telefon i en testsituasjon. Det er også vanlig å tilpasse sitt språk til den man har dialog med.

I tillegg viser undersøkelser Schmid selv har utført at traumer også kan ha innvirking til hvor godt man behersker språk i ettertid.

– Konklusjonen er at de som virkelig har behov for beskyttelse kan ofte være de samme som har minst mulighet til å bevise sin opprinnelse gjennom sitt språk, sier Schmid til NRK.