Dommer: Regjeringen kan ikke slette slaverihistorien

En føderal dommer har beordret Trump-administrasjonen til å gjenopprette en utstilling om slaveri ved George Washingtons tidligere bolig i Philadelphia. I en skarp kjennelse advarer dommeren mot forsøk på å omskrive historien.

Utstillingen ved President’s House Site i Independence National Historical Park har i over et tiår fortalt historien om de ni menneskene som ble holdt som slaver av George Washington og hans familie mens han bodde i Philadelphia på 1790-tallet.

I januar ble 34 plansjer og en videopresentasjon fjernet av National Park Service, etter en presidentordre fra Donald Trump som tar sikte på å fjerne eller endre referanser til det som omtales som negative framstillinger av amerikansk historie ved føderale anlegg.

– Som i Orwells «1984»

Philadelphia gikk til søksmål etter at materialet ble tatt ned. Nå har den føderale dommeren Cynthia M. Rufe gitt en midlertidig forføyning som pålegger myndighetene å gjenopprette utstillingen.

Regjeringen kan ikke plukke fra hverandre historiske sannheter

I kjennelsen viser hun til George Orwells roman «1984».

– Som om Sannhetsdepartementet i George Orwells «1984» nå eksisterte med sitt slagord om at «uvitenhet er styrke», er retten blitt bedt om å avgjøre om den føderale regjeringen har fullmaktene den hevder å ha – til å plukke fra hverandre historiske sannheter. Det har den ikke, skriver Rufe.

Hun omtaler også fjerningen som vilkårlig og i strid med forvaltningsrettslige prinsipper.

Presidentordre mot «negativ framstilling»

Trump-administrasjonen har forsvart gjennomgangen av historiske utstillinger som et nødvendig oppgjør med det de beskriver som ensidig og politisert historiefortelling.

I presidentordren heter det at tiltakene skal være et motsvar mot det som omtales som år med å «stille prinsippene landet er tuftet på og historiske milepæler i et negativt lys».

En talsperson for administrasjonen har uttalt at målet er å sikre at nasjonale minnesmerker «fremmer stolthet og samhold, ikke skam».

Lokal motstand i Philadelphia

Lokale myndigheter i Philadelphia reagerte kraftig da utstillingen ble fjernet. Byen har vært med på å finansiere og utvikle formidlingen av slaverihistorien ved stedet.

Delstatsrepresentant Malcolm Kenyatta uttalte etter kjennelsen:

– Philadelphians slo tilbake, og jeg kunne ikke vært mer stolt over hvordan vi sto sammen.

Også historikere og borgerrettighetsgrupper har støttet søksmålet. De mener fjerningen er del av en bredere trend der ubehagelige sider ved amerikansk historie tones ned eller fjernes.

Del av en større kulturkamp

Saken inngår i en bredere nasjonal debatt om hvordan amerikansk historie skal formidles ved offentlige institusjoner.

De siste månedene har det også vært rapportert om endringer i informasjon ved andre nasjonale parker og monumenter, blant annet knyttet til urfolks historie og LHBT+-historie.

Flere jurister peker på at saken reiser prinsipielle spørsmål om maktfordeling og omfanget av den føderale regjeringens fullmakter over kulturinstitusjoner.

– Dette handler ikke bare om én utstilling, men om hvorvidt politiske myndigheter kan endre etablerte historiske framstillinger uten faglig og juridisk forankring, sier en konstitusjonsrettsekspert til amerikanske medier.

Midlertidig avgjørelse

Kjennelsen er foreløpig en midlertidig forføyning. Den underliggende rettssaken vil fortsette, og Trump-administrasjonen kan anke avgjørelsen.

Likevel blir dommer Rufe sin tydelige henvisning til «1984» av mange tolket som en kraftig advarsel mot politisk styrt historiefortelling.

Saken illustrerer hvordan kampen om fortiden i økende grad også er en kamp om nåtiden – og om hvem som får definere den nasjonale fortellingen.