Foto: IOM
Pakistan står for størst andel returer, mens Iran står for størst andel deportasjoner. I tillegg meldte AP 30. mai at en lastebil med afghanske flyktninger som returnerte fra Pakistan veltet i Øst-Afghanistan; minst 22 ble drept og rundt 36 skadet, mange av dem kvinner og barn.
Minst 22 mennesker, blant dem 10 barn og fem kvinner, mistet livet da en lastebil med afghanske flyktninger som var på vei tilbake fra Pakistan veltet i Laghman-provinsen øst i Afghanistan lørdag. Rundt 36 personer ble skadet. Ifølge lokale myndigheter skal sjåføren ha sovnet bak rattet før kjøretøyet havnet i en grøft.
De omkomne var en del av den stadig voksende gruppen afghanere som returnerer fra Pakistan etter flere år med økt press, utvisninger og innstramminger mot afghanske flyktninger og migranter.
Ulykken har igjen satt søkelys på en utvikling som internasjonale organisasjoner beskriver som en av verdens største pågående returkriser.
Hundretusener returnerer
Ifølge UNHCRs oppdaterte tall har hundretusener av afghanere returnert fra Pakistan og Iran de siste månedene alene. Returene skjer både gjennom organiserte deportasjoner og gjennom det FN omtaler som «pressede returer», der mennesker forlater vertsland etter frykt for arrestasjon, trakassering eller manglende rettigheter.
Human Rights Watch har dokumentert hvordan pakistanske myndigheter de siste månedene har gjennomført omfattende politiaksjoner, arrestasjoner og tvangsreturer av afghanske flyktninger. Organisasjonen mener mange av de berørte står uten reell mulighet til å bli værende, selv når de har levd i Pakistan i store deler av livet.
Mange av dem som nå vender tilbake til Afghanistan er født i Pakistan eller Iran og har aldri levd i Afghanistan som voksne.
Mange av dem som nå vender tilbake til Afghanistan er født i Pakistan eller Iran og har aldri levd i Afghanistan som voksne.
Kommer tilbake til krise
Returene skjer samtidig som Afghanistan fortsatt er preget av alvorlige humanitære utfordringer.
FN beskriver situasjonen som en sammensatt krise der store returstrømmer kommer på toppen av fattigdom, arbeidsledighet, matmangel, klimaendringer og svake offentlige tjenester. I mai publiserte FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner en egen responsplan for afghanske returnerte fra Pakistan og Iran. Planen anslår et finansieringsbehov på over 529 millioner dollar i 2026.
Målet er å sikre beskyttelse, helsehjelp, utdanning, bolig og muligheter for reintegrering for mennesker som vender tilbake.
– Store returstrømmer legger ytterligere press på et allerede sårbart humanitært system, advarer FN i planen.
Advarer mot tvangsreturer
Flere menneskerettighetsorganisasjoner mener returene reiser alvorlige spørsmål om internasjonal beskyttelse.
Human Rights Watch har kritisert Pakistan for å gjennomføre det organisasjonen omtaler som tvangsreturer av mennesker med behov for beskyttelse.
Også FNs menneskerettighetskontor har tidligere advart om at store returstrømmer til Afghanistan kan skape en flerdimensjonal menneskerettighetskrise dersom mennesker sendes tilbake uten at returene er frivillige, trygge og verdige.
Amnesty International har på sin side bedt land i regionen om å stanse tvangsreturer til Afghanistan og understreket at mange returnerte risikerer alvorlige menneskerettighetsbrudd etter hjemkomst.
Reisen hjem kan koste liv
Lastebilulykken i Laghman er ikke den første dødsulykken som rammer afghanske returnerte.
Tidligere har flere alvorlige trafikkulykker involvert busser og lastebiler med mennesker som nylig er deportert eller returnert fra Iran og Pakistan. Dårlig infrastruktur, overfylte kjøretøy, lange reiser og mangelfull trafikksikkerhet gjør mange av transportene risikable.
For mange familier handler retur derfor ikke bare om hva som venter i Afghanistan, men også om risikoen på veien dit.
Blant dem som mistet livet i helgens ulykke var barn som hadde tilbrakt store deler av livet utenfor Afghanistan. Nå ble reisen tilbake deres siste.
Barn blant de mest utsatte
Internasjonale organisasjoner peker på at barn er blant dem som rammes hardest av returkrisen.
Mange mister skolegang, helseoppfølging og stabile boforhold når familier blir tvunget til å flytte. Samtidig mangler mange områder som tar imot returnerte familier kapasitet til å tilby grunnleggende tjenester.
I den siste ulykken utgjorde barn nesten halvparten av de omkomne.
For hjelpeorganisasjoner illustrerer dette hvordan retur ikke bare er et spørsmål om migrasjonspolitikk, men også om barns sikkerhet, beskyttelse og fremtid.
Frykter større krise framover
FN, IOM og flere hjelpeorganisasjoner forventer at returene vil fortsette gjennom 2026.
Både Pakistan og Iran har varslet strengere praksis overfor afghanske migranter og flyktninger. Samtidig er Afghanistan fortsatt et av verdens største humanitære kriseområder.
Resultatet er at stadig flere mennesker presses tilbake til et land som allerede sliter med å ta imot dem.
For mange afghanere er derfor ikke returen slutten på flukten.
Den er begynnelsen på en ny usikkerhet.
