-Viktig å finne løsninger på alle konflikter i verden

0Shares
  • Statssekretær
    Vidar Helgesen er et ubeskrevet blad både for tamiler og for mange
    nordmenn. I det siste har han bemerket seg som en av de viktigste norske
    aktørene for å finne en fredelig løsning på
    en av de blodigste borgerkrigene i verden.
  • Helgesen har vært
    med i politikken en del år. Han har vært aktiv både
    i Unge Høyre og gymnasiastpolitikken

    Som jurist har han spesialisert seg i internasjonal rett og menneskerettigheter.
    Han jobbet blant annet i Internasjonale Røde Kors i Genève.
    En kort periode arbeidet han som advokat inntil han ble bedt om å
    bli statssekretær.

Når vi spør om de får krampe ved å uttale srilankesiske navn riktig, ler han rått.

– Vi vet jo ikke om vi klarer å uttale navnene riktig, men vi prøver jo, sier han og ler igjen.

Hvilke roller har Norge i dag? Fortsatt bare tilretteleggerrolle, eller har Norge fått utvidede fullmakter i forhold til fredsprosessen?

-Vi har fortsatt rollen som tilrettelegger, det er en rolle som responderer på partenes ønsker. Hvis partene ønsker at vi skal komme med et forslag for å bygge bro over motsetninger, så gjør vi det. Ellers har vi også en rolle som leder av overvåkningsmekanismen for våpenhvileavtalen. Det er en annen rolle. Vi prøver å skille de rollene, fordi vi ikke vil at alle vurderinger som er knyttet til fredsprosessen skal blandes med alle vurderinger i observatørrollen.

Kommer dere til å ha meglerrolle etter hvert?

-Nei, jeg tror vi hele tiden vil vurdere hva slags rolle vi skal spille, men vi vil være en tilrettelegger, en prosessmedhjelper for partene og vi ønsker først og fremst å få partene til å snakke sammen. Så kan vi bistå. Det vi har gjort i våpenhvileavtalen og er forberedt på å gjøre også i de videre forhandlingene, er å komme med forslag basert på det partene ønsker. Da vil vi gjerne være kreative, men vi kan ikke være meglere i den forstand da Norge ikke har noen særlig politiske tyngde å kaste bak vår rolle. Vi er et lite land og må være det bevisst.

De rapportene som observatørene skriver, er de offentlige eller hemmelige?

-De er hemmelige.

Hvordan får vi vite om eventuelle brudd på våpenhvilen?

– Det er veldig lite som er hemmelig i Sri Lanka, sier Helgesen. Overvåkningskorpset skal vurdere om det blir begått brudd på avtalen, og hvem som i så fall har ansvaret. Dette vil bli formidlet til partene.

Hvilke erfaringer sitter du igjen med en måned etter den historiske våpenhvileavtalen mellom regjeringen og LTTE?

– Det virker som om våpenhvileavtalen holder. Vi har også fått på plass overvåkningsmekanismen. Det virker også som om avtalen har bred støtte, selv om den fikk en del kritikk fra enkelte hold. Selv om regjeringen kalte lokalvalget som var i Sri Lanka for en folkeavstemning om fredsprosessen, så endte det opp med at regjeringspartiet fikk 217 av 222 valgkretser. Det må jo tolkes som klar støtte til fredsprosessen.

I likhet med dagens regjering kom president Kumaratunga i 1994 til makten med fred som valgkampsak. Forventningene var store også den gangen hun forhandlet med LTTE. Etter fire måneder mislyktes forhandlingene og krigen var igjen et faktum. Hva er det som står sterkere denne gangen for å oppnå varig fred i forhold til sist gang?

– For det første er begge parter enige om en tredje part. Og jeg tror at noe av det som gikk galt forrige gang var at man sendte brev fra den ene parten til den andre. Retorikken ble skarpere og skarpere og det ble misforståelser og det hele ble veldig negativt. Det vi legger vekt på er å høre på partene og når de har noe kritisk å komme med, så formidler vi det. Vi formidler det ikke i form av skriftlige meldinger fra den ene til den andre, men vi formidler substansen og ikke nødvendigvis retorikken og derfor tror jeg at vi klarer å dempe det litt. Det er en tredjeparts funksjon å holde fokus på sakene og ikke på retorikken. Partene er mer enige nå om hva slags tilnærming man skal ha. Man skal ha en skritt for skritt tilnærming og ikke finne totalløsninger med en gang, men bygge opp tilliten gradvis. Jeg forstår at det i -94 og -95 var en noe annen tilnærming. Så er det på singalesiske side helt klart en økonomisk situasjon som forteller befolkningen at fred er nødvendig for å få investeringer og økonomisk utvikling. Jeg tror nok også at 11. september har hatt en betydning, fordi hele det internasjonale bildet er blitt forandret. Jeg vil tro det har betydning for begge sider i Sri Lanka for å finne en fredelig løsning på konflikten.

Man snakker ofte om 11. september, men fra de tamilske tigerenes side ble det tatt til orde for en forhandlingsløsning allerede for tre år siden?

-Ja, men jeg tror nok at partene i flere konflikter i verden har fått større press på seg nå til å finne veier ut av volden og konfliktene. Det vil jeg tro også gjelder Sri Lanka. Det er viktig at begge parter ønsker en overvåkingsmekanisme og den er grundig planlagt. Det viser at partene vil har verdenssamfunnets oppmerksomhet om våpenhvilen og prosessen.

Hva er det som taler imot en snarlig fredsløsning?

– Det er vanskelig å si. Jeg tror det er helt avgjørende for begge sider at folk flest ønsker fred og den dagen folk flest ikke ønsker fred, vil det være vanskeligere. Men vi har et klart inntrykk av at begge sider ønsker fred og at det er et folkelig press på lederne til å bevege seg videre. Så vil det kunne skje i prosessen at våpenhvileavtalen blir brutt, mer eller mindre alvorlig, og da er det helt avgjørende at partene slår ned på de personene, de soldatene eller kadrene som bryter avtalen og disiplinerer sine folk, for da kan man bringe prosessen videre. Det som er viktig er å vite at et brudd på våpenhvileavtalen ikke nødvendigvis er døden for prosessen. Man må prøve å dra den videre uansett.

Når vi først snakker om døden, la oss tenke oss et scenario i likhet med det som skjedde i Israel, der statsminister Ytsak Rabin ble drept. Sri Lankas første statsminister ble drept av en buddhistisk munk. Om det samme skjer med dagens statsminister Ranil Wikramesinga, vil de som står bak han videreføre fredspolitikken hans?

– Ja, jeg tror det er en veldig overbevisning om at fred er nødvendig. De har hatt et sammenfall mellom en økonomisk nedgang og en oppgang for fredsviljen og dette henger sammen. Alle politikere ønsker jo å være i takt med sitt folk og det er åpenbart en sterk vilje til å finne en fredelig løsning. Det er en erkjennelse av at man ikke kan finne en militær løsning og den går langt inn også i det militæret på Sri Lanka. De har også vært konsultert i denne prosessen.

Tror du prosessen går i riktig retning og at det ikke kan bli krig igjen?

– Ja, jeg tror på det. Hvis jeg ikke trodde at det var håp om en fredsløsning, ville jeg ikke involvert meg. Men vi er selvsagt forberedt på at ting kan gå galt. Men som vi ser det nå, er det en historisk mulighet begge parter har til å finne en løsning.

Presidenten i Sri Lanka, Chandrika Kumaretunga, mener at Norge i sitt forsøk på å megle i konflikten med LTTE, har gått så langt at det truer Sri Lankas suverenitet. Hun har også tidligere sagt at hun kan gjøre fredsavtalen ugyldig ved å skrive et brev til forsvarsledelsen.
I lys av hennes mange uttalelser og i forhold til den makt hun har til å avsette regjeringen og oppløse nasjonalforsamlingen, anser du henne som et hinder for fred og forsoning i landet?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tror hun har et fredsønske og hun holder jo fast ved at hun støtter fredsprosessen i det store og hele. Men hun har kommet med noen kritiske bemerkninger om elementer i våpenhvileavtalen. Det er bemerkninger som vi ikke ønsker å gå inn i. Det er Regjeringen vi forholder oss til i detaljspørsmålene, men vi har også blitt bedt om å holde presidenten orientert. Det gjør vi løpende, både henne og hennes rådgiver Kadirgamar. Det er selvsagt ikke riktig at Norge her får en rolle som griper inn i Sri Lankas suverenitet. Forøvrig er det ikke noe problem at hun er kritisk innstilt til enkeltelementer, for hun fastholder hele tiden sin overordnede støtte til fredsprosessen. Det er viktig.

Norge er et nøytralt land og det har gjort at partene kan stole på Norges integritet for å få avsluttet denne krigen som flertallet av tamiler og singalesere ikke vil ha. Ved et eventuelt brudd på våpenhvilen er det i henhold til MOU (Memorandum of understanding). Norge som er ankeinstans. Har Norge rett til å komme med uttalelse?

– Det er ikke Norge som sådan, men Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) som har fullmakt og autoritet til å tolke avtalen. SLMM er internasjonal, den har deltagere fra tre land. Hvis det skjer et brudd så kommer Local Monitoring Committee med en uttalelse. Hvis ikke Local Monitoring Committee blir enige, er det lederen av SLMM som har det siste ordet. Men SLMM vil ikke kunne tvinge igjennom respekt for våpenhvileavtalen, det må være partene selv som sørger for disiplin og treffer tiltak mot de enkeltpersoner eller grupper som bryter avtalen. Det er ikke riktig å kalle SLMM en ankeinstans, for den gir ingen bindende pålegg, den bare fastslår om det foreligger et brudd på avtalen, og hvilken part som er ansvarlig for bruddet. Men noe mer enn det kan man ikke gjøre.

Grunnen til at jeg stilte det spørsmålet var at Asley Wills, USAs ambassadør i Colombo, har uttalt seg i media om uregelmessigheter og truet LTTE for å bryte våpenhvilen. Sri Lankas forsvarsminister Thilak Marapane, forsvarer LTTE mot anklagene fra USA og sier at han ikke har hørt om noen uheldige rapporter mot LTTE etter at de inngikk gjensidige våpenhvile. LTTE har også benektet at de bryter våpenhvileavtalen. Deler Norge USAs syn i denne saken?

– Nei, vi har ikke fått noen rapporter om at LTTE har brutt avtalen, jeg tror det amerikanerne her bygget på, var en del mediaspekulasjoner om ting som har skjedd, særlig i øst, ikke minst ovenfor muslimene, men det var først og fremst før våpenhvileavtalen kom i stand. Så har det vel vært litt reaksjoner på disse pongu tamil-arrangementene, at de har vært litt aggressive, og det er vel det amerikanerne har reagert på. Men jeg ser det mer som en beskjed til LTTE om at amerikanerne følger med.

Den nåværende balansen mellom partene forskyves til LTTEs disfavør ved forhandlingsbordet når verdens eneste supermakt blander seg inn, truer og viser muskler lenge før forhandlingene har kommet i gang og det overhodet ikke er noe tegn til brudd på våpenhvilen. I likhet med i Midt-Østen, er USA part i konflikten på Sri Lanka. De har LTTE på sin mye omtalte terroristliste, de har militært samarbeid med Sri Lanka og de trener blant annet opp spesialstyrker på øya. Er USA’s partiske innblanding en trussel mot de kommende fredsforhandlingene?

– Jeg synes Anton Balasingham reagerte veldig konstruktivt på dette, og gjorde det klart at LTTE ikke bryter avtalen, og at man vil slå ned på eventuelle brudd. Jeg vet at amerikanerne syns det var et veldig konstruktivt svar. Amerikanerne har også gjort det klart at de støtter fredsprosessen fullt og helt, og at de heller ikke ser det amerikanske forbudet mot LTTE som noe hinder for at forbudet på Sri Lanka blir opphevet.

Etter at Norge overlot forhandlingsarenaen mellom Israel og Palestina til USA, gikk det meste galt. Og det fikk tragiske konsekvenser for palestinerne. Denne siste innblandingen fra USA sin side og den plutselige interessen amerikanske tjenestemenn viser for å besøke Jaffna, har forsterket mange tamilers frykt for at Sri Lanka er i ferd med å bli et nytt Midt-Østen?

– Nei, jeg tror ikke det, for det første så er det jo ikke amerikanerne som er årsaken til det som nå skjer i Midt-Østen, det er jo partene og ikke minst israelernes egne overdrevne aksjoner. I Sri Lanka tror jeg at USA erkjenner at Norge her spiller en rolle som amerikanerne ikke kan spille, og at de har all interesse av fred og stabilitet og utvikling i Sri Lanka. Når det gjelder deres assistanse til regjeringen, så er det klart de har et samarbeid. Alle regjeringer har jo stat til stat samarbeid med Sri Lanka, det har Norge også, vi gir mye økonomisk bistand gjennom regjeringen. Jeg tror det amerikanske engasjementet på Sri Lanka blant annet går ut på å modernisere de militære styrkene, inkludert reduksjoner i regjeringens militære apparat. Så jeg tror ikke det er noen risiko.

Betyr det at tamilene kan slå seg til ro med at Norge fortsetter med fredsprosessen uavhengig av USA?

-Absolutt. Men partene på Sri Lanka, og Norge som medhjelper, trenger aktiv oppmerksomhet og støtte fra andre land, også USA.

Statsminister Bondevik har i et BBC-intervju sagt at tamilene ikke kan få en egen stat. Det samme har USA sagt, nemlig at tamilene må finne en løsning innen den srilankesiske territoriale integritet. Hvem bestemmer over tamilenes skjebne, Bondevik, USA eller tamilene selv?

– Vi har gjort det klart at Norge ikke har noe syn på de enkelte elementene i en fremtidig forhandlingsløsning. Jeg tror Bondevik er blitt overtolket fordi han fikk et ganske ledende spørsmål fra BBC- journalisten, og sa at han trodde det var en realistisk tilnærming. Men vi har gjort det klart at den norske regjeringen ikke har noe syn på substansen i en avtale, det må være partene på Sri Lanka som kommer fram til det. Og det gjelder også amerikanerne, de må gjerne ha et syn på det, men det er LTTE og regjeringen som må finne frem til en løsning på dette.

Som tilretteleggere spiller dere en stor rolle, betyr det at dere er åpne for en løsning hvis tamilene under forhandlingene kommer med ønske om en selvstendig stat?

– Det er egentlig ikke interessant hva Norge mener om det, for vi har ingen synspunkter i saken, det interessante er hva LTTE og regjeringen er villige til å gå med på. I våpenhvileavtalen står det at partene forplikter seg til å respektere Sri Lankas territoriale integritet. Det er et uttrykk som angir en ramme for denne prosessen, men hva den skal fylles med må jo partene selv avgjøre, og innenfor denne kan man jo finne veldig mange løsninger. Mange land har jo utstrakt selvstyre i enkelte provinser som for eksempel Canada, Sveits og i noe mindre grad Tyskland.

Takk til NoTam