Sjølie-dommen klages inn for FNs Rasediskrimineringskomité

0Shares

Høyesteretts frifinnelse av Terje Sjølie klages inn for FNs Rasediskrimineringskomité.

På en pressekonferanse på Antirasistisk Senter i dag presenterte advokat
Frode Elgesem fra advokatfirmaet Hiorth & co., klagen på Sjøliedommen som
ble sendt til FNs overvåkingsorgan for rasisme (CERD).

Antirasistisk Senter, Det Mossaiske Trossamfunn og Senter Mot Etnisk
Diskriminering står sammen bak klagen.

Her er et sammendrag av klagen:

1. Terje Sjølie-saken

Den 17. desember 2002 frifant Høyesterett nynazisten og leder i Boot Boys Terje Sjølie for brudd på rasismeparagrafen – strl § 135a. Frifinnelsen vakte oppsikt fordi Terje Sjølie under markeringen av Rudolf Hess dødsdag ikke bare hadde rettet rasistiske angrep mot jøder og innvandrere, men også utvetydig hyllet Rudolf Hess’ ”modige forsøk på å redde Tyskland og Europa fra …Jødedommen under annen verdenskrig” og erklært at han ikke skulle vike fra Adolf Hitlers og Rudolf Hess prinsipper og heltmodige innstas, men tvert imot skulle ”følge deres fortspor og kjempe for det vi tror på, nemlig et Norge bygget på nasjonalsosialismen”. Talen ble avsluttet med ett minutts stillhet for Rudolf Hess og deretter ropte deltagerne – under ledelse av Terje Sjølie – gjentatte ”Sieg Heil” og gjorde den velkjente nazi-hilsen. Talen kunne ikke forstås som annet enn en tilslutning til den ekstreme forfølgelse og utryddelse av jøder som fant sted før og under den andre verdenskrig. Slik talen ble holdt, og med kjennskap til Boot Boys mange voldelige aksjoner mot innvandrere, kunne denne tilslutningen til forfølgelse og ekstreme overgrep lett overføres til innvandrere.

Deltagerne på marsjen bar semi-uniformer og mange var maskerte og bar skjold. Deltagerne bar norske flagg og sørstatsflagg. Boot Boys er dessuten kjent for å stå bak en lang rekke voldelige aksjoner mot innvandrere. I kjølvannet av den offentlige markeringen av Rudolf Hess dødsdag så man igjen en økning i nynazistisk aktivitet og Boot Boys utførte en rekke voldelige aksjoner mot innvandrere, til sist det tragiske drapet på Benjamin Hermansen. Ole Nicolai Kvisler, som ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen, var engasjert deltager på markeringen av Rudolf Hess dødsdag i Askim den 19. August 2000.

2. Klagen og klagerne

Klagen til FNs Rasediskrimineringskomité er begrunnet med at Høyesteretts frifinnelse fratar jøder og innvandrere den beskyttelse mot alle former for rasediskriminering som de har krav på etter FNs rasediskrimineringskonvensjon. Konvensjonen pålegger Norge å straffeforfølge all spredning av ideer om rasemessig overlegenhet og rasehat, og oppfordring til rasediskriminering og rasistisk motivert vold. Etter Høyesteretts frifinnelse av Terje Sjølie er det klart at Norge ikke lenger oppfyller disse kravene.

Klagerne er de Mosaiske Trossamfund i Oslo og Trondheim, samt deres ledere, d.v.s. Julius Paltiel og Rolf Kirchner. I tillegg står Antirasistisk Senter og dets leder, Nadeem Butt, som klagere. Alle disse er direkte berørt av Høysteretts dom.

Klagerne er for det første i målgruppen for Terje Sjølies uttalte rasehat. Julius Paltiel ble selv arrestert under krigen og ført til Auschwitz hvor hans mor og bror ble gasset i hjel. Han overlevde slavearbeid for I.G. Farben og var en av jødene som kom tilbake til Norge etter krigen. Han har ofte opplevd å motta trusler fra det nynazistiske miljøet. Også Rolf Kirchner har mistet familiemedlemmer i Auschwitz. Han har også opplevd trusler fra det nynazistiske miljøet. Sett fra disse klagernes ståsted er det selvfølgelig særlig viktig at rasistiske og antisemittiske holdninger ikke tillates spredd. Når rasismeparagrafen ikke lenger kan anvendes for å stanse slike utfall som Terje Sjølie kom med, er risikoen stor for at jøder og innvandrere vil oppleve slik hets og oppfordring til forfølgelse uten at politi og påtalemyndighet griper inn på den måten som rasediskrimineringskonvensjonen krever.

Klagerne – organisasjonene og deres ledere – påvirkes direkte av Høyesterettsdommen i sitt arbeid mot rasisme og antisemittisme. For eksempel vil anmeldelser til politiet ikke lenger være et hjelpemiddel i kampen mot rasisme og antisemittisme. Sagt på en annen måte. Høyesterett skyver i realiteten oppgaven med å bekjempe rasistiske ytringer fra staten og over på de jødiske organisasjonene og innvandrerorganisasjonene, samt på deres ledere. På denne måten gjøres organisasjonenes arbeid vanskeligere og mer ressurskrevende.

3. Rasediskrimineringskomiteen og saksbehandlingen der

FNs Rasediskrimineringskomite består av 18 uavhengige eksperter som møtes to ganger i året for bl.a. å behandle individuelle klagesaker. Saksbehandlingen er skriftlig, men reglementet åpner for at klagere kan møte for komiteen for å forklare seg nærmere eller svare på spørsmål. Dersom komiteen finner at det foreligger brudd på konvensjonen vil den avgi en uttalelse om dette og gi anbefalinger til staten om hvorledes forholdet kan rettes.

Etter at saken er registrert får staten tre måneders frist for å komme med et svar. Deretter gis klagerne seks uker frist for kommentarer til dette. I første omgang kan det godt hende at saken kun vil gjelde spørsmålet om klagen skal tas opp til behandling. Dersom saken fremmes, vil det bli en ny runde med utveksling av innlegg fra staten og klagerne. Komiteen arbeider likevel ganske raskt og vi kan vente avgjørelse inne et år.