Senter Mot Etnisk Diskriminering og Arbeidstilsynet har laget en veiledning om bruk av religiøst hodeplagg på arbeidsplassen. Her er veiledningen:
Bruk av hodeplagg i arbeidstiden
Både i offentlig og privat sektor, er det vanlig at
arbeidsgiver stiller krav til hvorledes arbeidstaker
skal kle seg i arbeidstiden. I noen tilfeller er uniform,
eller annet arbeidsantrekk et absolutt krav,
mens i andre tilfeller er kravet begrenset til at
antrekket skal være «pent». Dette har arbeidsgiver
adgang til, og denne retten betegnes ofte som
arbeidsgivers styringsrett.
Styringsretten er imidlertid begrenset. Et viktig
område hvor begrensningene blir satt på spissen, er
der krav til arbeidsantrekk får betydning for bruk av
religiøst hodeplagg. Med «religiøst hodeplagg»
menes særlig hijab, som er det sjal som muslimske
kvinner bruker for å dekke hår og nakke. Også
mannlige sikher og medlemmer av det mosaiske
trossamfunn bruker religiøst hodeplagg.
Arbeidsgiver kan kun i spesielle tilfeller nekte at
ansatte benytter religiøst hodeplagg, men arbeidsgiver
har rett til å stille krav til utformingen av hodeplagget.
Lovregulering av retten til bruk av hodeplagg
Arbeidstakers rett til å bruke religiøst hodeplagg i
arbeidstiden, er ikke uttrykkelig regulert i norsk lov,
men følger allikevel klart etter en tolkning av både
bestemmelser i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven,
samt regler om forvaltningens myndighetsutøvelse.
Arbeidsmiljølovens § 55 a oppstiller et forbud
mot forskjellsbehandling ved ansettelse som følge av
blant annet etnisk opprinnelse. I forarbeidene til
bestemmelsen fremgår det uttrykkelig at det anses
som overtredelse av forbudet dersom en person ikke
ansettes fordi personen ønsker å benytte f.eks. hijab.
I forlengelsen av forbudet i § 55 a, er det også
klart at det ikke foreligger saklig grunn til å si opp
en arbeidstaker jfr. arbeidsmiljølovens § 60 nr 1,
fordi arbeidstaker benytter religiøst hodeplagg på
arbeidet. Beskyttelsen mot oppsigelse gjelder også
for arbeidstakere som ikke tidligere har benyttet
hodeplagg, mens som av religiøse grunner ønsker å
begynne å bruke hodeplagg.
Likestillingslovens § 3 forbyr direkte og indirekte
forskjellsbehandling av menn og kvinner. Klagenemda
for likestilling fastslo nylig at et arbeidsreglement
som forbød bruk av hodeplagg stred mot lovens
§ 3: Et slikt forbud vil i hovedsak ramme muslimske
kvinner som benytter hijab. Klagenemda la vesentlig
vekt på at forbudet ikke var nødvendig for å ivareta estetiske, praktiske eller sikkerhetsmessige hensyn og
at det var mulig å lage et religiøst hodeplagg som
inngikk som en del av uniformen og som ivaretok
arbeidsgivers interesser.
Når det gjelder offentlige myndigheter, gjelder et
generelt prinsipp om at det ikke skal finne sted
usaklig forskjellsbehandling. Ved ansettelser, forfremmelser,
omplassering etc., må forvaltningen
begrunne en eventuell forskjellsbehandling på saklig
grunnlag. Et ønske om å redusere bruken av religiøst
hodeplagg, vil ikke være saklig.
Begrensninger?
I noen tilfeller stilles særskilte krav til hygiene eller
sikkerhet på arbeidsplassen. I slike tilfeller kan det
være saklig å oppstille et forbud mot bruk av hodeplagg.
Forutsetningen for at et slikt forbud er lovlig,
er at forbudet er nødvendig for å ivareta hensynet til
hygiene eller sikkerhet, og at det ikke kan gjøres
tilpasninger i hodeplagget som reduserer f.eks.
sikkerhetsrisikoen.
Noen eksempler kan nevnes: 1) Det vil være
saklig av arbeidsgiver å kreve at hodeplagget festes på
en bestemt måte dersom arbeidstaker betjener en
maskin hvor det foreligger en reell fare for at hodeplagget
skal henge seg opp og påføre fysiske eller
materielle skader. Hvis bruk av hodeplagg øker
risikoen for at arbeidstaker blir påført skade, vil det
etter en konkret vurdering være saklig å forby bruk
av hodeplagg. 2) For ansatte som arbeider i helsevesenet,
vil det typisk være saklig av arbeidsgiver å
stille krav om at ansatte skal bruke hodeplagg som
tåler kokevask, for å ivareta hensynet til hygiene.
Estetiske hensyn vil alene ikke være tilstrekkelig
til å forby bruk av hodeplagg. Arbeidsgiver kan
imidlertid oppstille kriterier for hodeplaggets stoff,
farge og omfang, forutsatt at hodeplagget tjener sin
religiøse målsetting. Et uniformsreglement kan
videre ikke brukes som argument for at ansatte ikke
kan benytte religiøst hodeplagg. Arbeidsgiver må i
slike tilfeller enten integrere hodeplagg som en del
av uniformen, eller stille krav til den estetiske
utformingen av hodeplagget.
Domstolene har adgang til å prøve fullt ut om
et forbud mot bruk av religiøst hodeplagg er saklig.
Arbeidsgiver må i så fall føre bevis for at forbudet
er nødvendig og at det ikke var mulig å finne
alternative løsninger som både ivaretok arbeidsgivers
og arbeidstakers interesser.
Praktiske råd til arbeidsgiver
Arbeidstakere har som hovedregel rett til å
benytte religiøst hodeplagg.
Arbeidsgivere som har et uniformsreglement kan
stille krav til hvordan hodeplagget skal være
utformet; stoff, farge eller omfang, forutsatt at
hodeplagget er egnet til å ivareta sitt religiøse
formål og at de kravene som stilles er saklig
begrunnet.
Arbeidsgiver som ønsker å etablere en ordning
med standard hodeplagg, bør drøfte dette med de
ansatte som benytter hodeplagg. Dette vil bidra
til å sikre at hodeplagget ivaretar sitt religiøse
formål, samt at ordningen med standard
hodeplagg er saklig begrunnet.
Arbeidsgiver som må forby bruk av religiøst
hodeplagg, må kunne dokumentere at forbudet
er nødvendig og at det ikke er mulig å iverksette
mindre inngripende ordninger, f.eks. bruk av et
spesialtilpasset hodeplagg eller at forbudet er
knyttet til utførelse av bestemte arbeidsoppgaver.
Det er ikke adgang til å unnlate å tilsette en
arbeidstaker fordi vedkommende benytter
religiøst hodeplagg jfr. aml § 55 a, på samme
måte som en oppsigelse begrunnet i et slikt
forhold, ikke vil være saklig jfr aml § 60 nr 1.
Mer informajon og veiledning kan fåes hos:
Senter mot etnisk diskriminering (SMED)
Postboks 677 Sentrum, 0106 Oslo
Telefon: 22 24 69 70
Faks: 22 24 69 72
E-post: [email protected]
Internett: www.smed.no
Fire kvinner om religiøst hodeplagg
«Jeg bruker hodeplagg på grunn av religiøse
årsaker. Det står at vi skal bruke det. I mitt
land er det ingen som tvinges til å bruke det.
I Islam står det at kvinner skal tildekke seg.
Det er et personlig valg. De som praktiserer
Islam bruker det. Jeg har blitt svært godt
behandlet på min arbeidsplass. I tillegg
kjenner jeg flere som jobber på sykehus,
både på kjøkken og i legestilling, som bruker
hodeplagg uten at dette er noe problem.»
Meriem (47) Islamsk kvinnegruppe Norge, Bergen
«Vi er muslimer. Vi går gjennom Koranen for å
se på hva som er riktig. Islam sier i Koranen
at kvinner ikke må vise frem de pene ting på
kroppen. Kun mannen og familien kan se
håret. Det står i Koranen at alle kvinner skal
bruke skjerf. Det som er viktig er å passe på
min religion og passe på islam, ikke vise
fram det som skal holdes skjult. Det har ikke
med tradisjon å gjøre.»
Farida (35)
«Å bruke hodeplagg er en sentral del av
min islamske praksis. Jeg kan ikke ta det
av for å få en jobb. Siden hodeplagget er
religiøst betinget, faller det inn under de
internasjonale normene om trosfrihet å
kunne benytte det på jobb. I England er det
nå utviklet sykepleieruniformer som tilfredsstiller
islamske krav til hijab.»
Lena Larsen, Leder for islamsk råd
(Kilde: Senter mot etnisk diskriminering)
