Foto: Skjermdump/TV2
- Kvinnenettverk jobber for fred - 01.12.2025
- Festivalsjef: – Sats på vår målgruppe - 01.12.2025
- Fotballintegreringen som fungerer - 30.11.2025
I går kunne statsminister Jonas Gahr Støre og smilende statsråder juble for 28 prosent. En oppgang på over 14 poeng fra de verste målingene i 2024.
Snuoperasjonen gjør at de rødgrønne, et politisk prosjekt mange hadde spådd ikke ville blitt gjenvalgt, fikk til en bragd av de sjeldne. Støre har ikke bare slitt med svake meningsmålinger, men også en intern krise i Ap, hvor han holdt på å bli skiftet ut.
Tilsvarende var stemningen på Høyres valgvake laber. Tidligere statsminister Erna Solberg, som for kun ett år siden kunne nærmest spasere til valgseier, ble valgets kanskje største taper.
Hjemvendt helt
To grep Støre gjorde for å snu de negative målingene og den like negative stemningen viste seg å være avgjørende: “vennehjelpen” fra den hjemvendte NATO-generalsekretæren Jens Stoltenberg, og at Senterpartiet gikk ut av regjeringen.
Solberg og Høyre kunne ikke lenger ta den sittende regjeringen på “elendighetsbeskrivelser”. For også strømprisene og renten, som var en hodepine for regjeringen i flere år, har stabilsert seg. Ap fikk også rendyrket sin politikk.
Flere viser til at Høyre også har gjort en til tider svært dårlig valgkamp.
Identitetsvalg
Frp og Krf er i medvind på borgerlig side. Og særlig spørsmål som kjønnsidentitet og innvandring gjorde at disse to vokste. Krf kom seg over sperregrensen, mens Frp er blitt landets største opposisjonsparti.
NRKs velgerundersøkelse viser at personleg økonomi, innvandring og kampen mot kriminalitet var de viktigste sakene, spesielt for menn under 30, som er partiets nye kjernevelgere.
Kvinnene, særlig Oslo-kvinnene gikk istedet rødgrønt. Og ved å stemme taktisk, særlig på MDG, klarte man å holde Solberg og Listhaug ute av regjeringskontorene.
Norge ser dermed ut til å bli politisk oppdelt etter kjønn, etnisitet og land/by-tihørighet. Gaza-krigen fikk dominere ordskiftet på venstresiden, der formueskatten gjorde det samme på høyresiden. Unge menn og kvinner under 30 stemmer mer forskjellig enn X-erne, senmillenial-segmentet og boomerne. Unge hvite norske menn sympatiserer mer med Israel eller er nøytrale, og er mer opptatt av “kriminaliteten begått av unge med innvandrerbakgrunn”.
Årets valg er kanskje det første hvor man kan si at identitetspolitikken har fått fotfeste. Og tendensen vil nok sikkert markere seg sterkere i 2029, når skoleungdommene (spesielt ungguttene) som stemte massivt på Frp, kommer i stemmerettsalder.
Fragmentert politikk
Valget i 2021 resulterte i en mer edruelig utgave av de rødgrønne. Nå som særlig Rødt og MDG går frem vil Støres andre regjering måtte følge en annen kurs i tråd med venstreidealisme.
Områder som utenriks og innvandring vil bli påvirket. SV, Rødt og MDG vil kreve en hardere linje overfor Israel i Gaza-krigen, og ikke minst når det gjelder Oljefondet, avinvesteringer, og troligvis kulturell og akademisk boikott. Troligvis har dette mobilsert ikke-vestlige (og særlig muslimske) innvandrerstemmer for disse partiene i hovedstaden. Tilsvarende ser det ut som at mange norske jøder har flyttet seg over til høyresiden grunnet ordskiftet i kjølvannet av Israels krigføring i Gaza.
Noe av det som kan skje er at vi får en mer fragmentert politikk på rødgrønn blokk. Et Ap som må balansere mellom egne valg og støttepartienes mer radikale politikk. Rødt, SV og MDG vil nok få innflytelse, men de kan overkjøre landets største politiske parti. Går disse tre for langt vil det føre til regjeringsfall – og Listhaug som neste statsminister.
Frps nye status som fremste opposisjonsparti vil nok brukes til å stramme inn innvandringspolitikken til det som kan bli en ren Ap-regjering (med parlamentarisk støtte fra resten av venstresiden). Ap har en sterk innstramningsfløy, som er mer enn klar for politisk boksekamp med Rødt, SV og MDG, tre langt mer innvandringsliberale partier.
Her ligger kimen til en mulig internkonflikt i Støre II. Frp som fremste opposisjonsparti, med en styrket opposjonskabinett, vil neppe godta liberaliseringer, spesielt på familiegjenforening. Rødt, SV og MDG vil presse hardt for å få gjennomslag på feltet.
Ap kan havne mellom to stoler i innvandringspolitikken. Og i et fragmentert rødgrønt flertall kan dette få følger for et videre samarbeid i blokken.
