Foto: Skjermdump/YouTube
Afro-amerikaneren George Floyd ble brutalt drept av en politimann, noe som førte til protester i USA og resten av verden. Man snakket om et oppgjør med systematisk rasisme, om at flertallet måtte innse sine privilegier og være aktive antirasister.
Fem år før det igjen ble halve redaksjonen i det franske satirebladet Charlie Hebdo skutt ned av radikale islamister som ikke tålte at tegnere brøt bildeforbudet i islam og tegnet profeten Muhammed.
Forskjell på Charlie og Charlie
For ti år siden var fordømmelsen av jihadistene så å si unison. Selv muslimer som i utgangspunktet støttet billedforbudet av profeten tok avstand fra terroren i Frankrike. Statsoverhoder marsjerte sammen med vanlige folk.
Ti år senere er situasjonen radikalt annerledes. Charlie-ene er minnet og hedret, men ettermælet viser forskjeller. Angrepet mot Charlie Hebdo møtte bred fordømmelse. Drapet på den høyreradikale aktivisten Charlie Kirk skaper derimot splittelse.
Store deler av høyresiden ser ham som en martyr for ytringsfriheten – en som ble drept for sine meninger. Mange på venstresiden inntar en mer forbeholden holdning, på grunn av hans mange kontroversielle uttalelser og politiske ståsteder.
Kirk var godt plantet i den nye høyresiden i USA, som har vokst i takt med trumpismen. Nettverket hans, Turning Point, har de siste årene arrangert møter og podcaster som i stor grad har overbevist unge menn som kjenner seg utenfor i et stadig mer progressivt USA, om å støtte Trump.
Kirk hadde tradisjonelt konservative holdninger til spørsmål om kjønnsidentitet, våpenbruk og etnisitet, og noen eksperter mener han er farlig nær det ekstreme høyresiden. Han var kjent som Israel-tilhenger i en tid da Gaza-krigen raser og Israel-støtten synker i Vesten. Flere hevder også at han kom med kontroversielle synspunkter om stormingen av Kongressen i 2021.
Motstandere beskrev ham som en som ytret hat. I et svært polarisert USA, hvor folk i økende grad ser hverandre som fiender og ikke snakker sammen, endte det med et politisk motivert drap.
Ut mot venstresiden
Foreløpig er gjerningspersonens politiske motivasjon delvis uklar: vedkommende skal komme fra en republikansk familie, men angivelig ha dreid mer mot venstre i sin politiske utvikling. Flere nyhetskilder avviser koblingen, samtidig som enkelte på ytterste venstreside reagerte positivt da nyheten om drapet kom.
I Norge ville dette vært utenkelig – noe RU-lederen fikk erfare da hun laget en satirevideo i kjølvannet av drapet. Og kun noen uker etter et annet politisk motivert drap, utført her hjemme av en høyreekstremist mot en barnevernsansatt på Kampen.
Vi er ikke der USA er nå, men vi må passe oss for ikke å havne i samme situasjon. Ordskiftet har utløst omfattende protester i land som Storbritannia og Nederland, og europeisk ytre høyre forsøker å profittere på Kirk-drapet.
Kanselleringskulturen har også snudd seg. Lærere, helsepersonell og andre som har uttalt seg positivt om drapet, eller sagt at Kirk «ikke var en forkjemper for det frie ord», har blitt avskjediget. I motsetning til Kirks enke, som i sin tale under minnestunden i Arizona tilga drapsmannen, har blant andre president Trump, visepresident Vance og ikke minst nasjonal sikkerhetsrådgiver Stephen Miller vært langt mindre tilgivende overfor det “andre USA” som ikke sa “Charlie”.
Spesielt Millers tale, der han omtaler en “kamp mot ondskapen” og utpeker Trump-administrasjonens politiske motstandere, har skapt uro.
Og de politiske følgene viser seg. I tillegg til kanselleringsprosessene ovenevnt har grupper som Antifa blitt erklært som “hjemlig terrorisme”. Nylig ble óg en TV-serie om en som infiltrerer høyreekstreme nettverk utsatt i kjølvannet av Kirk-drapet.
Ytringsfrihetens helgen
Internasjonalt har politikere som Giorgia Meloni (Italias statsminister) og Israels leder Benjamin Netanyahu hyllet Kirk. Også mer sentrumsorienterte figurer har markert støtte. Uansett hvor høyrevridd Kirk var, skaper drapet sin egen politiske dynamikk.
Hashtagger som #sayhisname har fått gjennomslag – et ordspill som viser til det som skjedde fem år tidligere, da George Floyd ble et samlingspunkt og martyr for kampen mot rasistisk politivold. Nå skjer det samme i deler av høyresiden, der Kirk framstilles som ytringsfrihetens helgen.
I motsetning til mange radikale høyredebattanter møtte Charlie Kirk ofte sine motstandere ansikt til ansikt, særlig på campus. Kirks «Prove Me Wrong»-arrangementer har hatt titusenvis av visninger på ulike sosiale medier, og ga ham større “gatekredibilitet” enn andre høyrevridde influensere.
Kirk mistet livet nettopp under en slik seanse, noe som forsterker helgenstatusen: Han gikk bort grunnet ytringene sine. Under noen minnemarkeringer ble han fremstilt nesten som en apostelfigur for tilhengere – en status motstanderne mener han ikke fortjener, nettopp på grunn av de samme ytringene.
Å si “Jeg er Charlie” var nok lettere i 2015. Nå vil Kirks navn nevnes av den ene halvparten som fullt og helt støtter ham, i et USA som er mer splittet enn tidligere.
