
Foto: privat
- SVs nederlag - 09.12.2025
- En ny tid for integrering - 04.11.2025
- Deler Norway Cup-erfaringer i tegneserieformat: – Jeg hadde et verbalt sammenbrudd foran kamera - 25.07.2025
Det er forståelig at Sosialistisk Venstreparti (SV) valgte å inngå budsjettavtale med Arbeiderpartiet (Ap) — mange av de andre tiltakene på bordet (klima, SFO, skogvern, solidaritet) er viktige. Men avtalen der de droppet kravet om å trekke Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ut av selskaper med tilknytning til Israel, fremstår som et historisk feilsteg.
Når SV virkelig ønsker å stå opp for internasjonal solidaritet og rettferdighet — ikke minst med tanke på palestinere — burde partiet ha presset hardere for konkrete tiltak som gagner dem som er direkte berørt her i Norge.
Palestniere i limbo
Det at asylsøkere og flyktninger — inkludert palestinere — sitter fast i limbo, med usikre fremtidsutsikter, avhengig av behandling i mottak eller lange saksbehandlinger, er ikke én abstrakt utenrikssak.
Det er et presserende sosialt, humanitært og politisk ansvar for et parti som kaller seg «venstre» og representerer et flerkulturelt Norge. For eksempel viser en nylig artikkel i Utrop hvordan syriske asylsøkere lever under ekstrem usikkerhet, med psykisk belastning og lang ventetid i mottak.
I stedet for å prioritere fondsavkastning og politiske kompromisser med Ap, burde SV ha brukt forhandlingsmakt til å fremme:
-
Rettigheter og trygghet for asylsøkere og flyktninger — inkludert tiltak for bosetting, raskere saksbehandling og integrering.
-
Økt støtte til organisasjoner og tjenester som hjelper flyktninger og minoriteter — som psykisk helse, språk, utdanning og skole for barn, bolig og jobb.
-
En konsekvent solidaritetspolitikk med folk under okkupasjon og undertrykkelse — muslimer, palestinere og andre ofre for krig og konflikt — også i Norge.
Å trekke Oljefondet ut av selskaper med tilknytning til krig og folkerettsbrudd var viktig — men det er bare ett ledd i en større kamp for rettferdighet.
Det SV burde fokusert like mye på (om ikke mer) er de konkrete sosiale og humanitære utfordringene som rammer minoriteter og flyktninger her hjemme. Det hadde vist at solidaritet ikke bare er symbolsk — men reell.






