
Foto: Flickr/Creative Commons
- Kommunene kan få mer makt på innvandringsfeltet - 25.01.2026
- Trump i tale: – Europa er ikke til å kjenne igjen - 23.01.2026
- Natalina Jansen er årets mottaker av Zola-prisen - 23.01.2026
Enkelte kommuner opplever utfordringer med stor tilflytting av flyktninger som har vært bosatt i en annen kommune og som har behov for offentlige tjenester.
Sarpsborg er en av disse. Og der har Høyre og Frp-politikere gått inn for å stramme inn tilflyttingen.
Nå ser det ut som om man får godvilje hele veien inn i regjeringskorridorene, nemlig hos inkluderingsminister Kjersti Stenseng.
Til regjeringen.no sier hun:
– Norske kommuner har gjort og gjør en stor innsats for å bosette flyktninger. De aller fleste blir i bosettingskommunen og finner seg arbeid der. Men jeg er bekymret for at for mange flytter etter at de har sluttet i introduksjonsprogrammet uten å ha en jobb å gå til. Dette skaper press på kommunale tjenester i disse kommunene og derfor vil vi nå se på om vi kan regulere og begrense denne flyttingen i større grad.
Sosialhjelp eller ikke?
Videre poengterer hun:
I integreringstilskuddsperioden er det begrensinger for flyktninger å flytte til en annen kommune dersom de har behov for introduksjonsstønad og sosiale tjenester.
For Stenseng og regjeringen er det greit med sekundærflytting, så lenge man flytter for å få jobb, og ikke for å få sosiale ytelser.
Ferske tall fra UDI viser også at det forventes like mange familieinnvandrere i år som i fjor. Og større familier krever også større boenheter, og tilgang til kulturelt liv og nettverk, både norske og fra egne miljøer. Noe som igjen vil være mest sannsynlig å få til i større tettsteder og byer enn i småkommuner.
Mer makt til kommunene
Utredningen skal leveres i form av en rapport til våren. Sentralt i utformingen er professor i rettsvitenskap Marius Emberland. Han skal se om det er mulig for staten å regulere flyktningers muligheter til å flytte mellom kommuner.
Skulle dette komme i havn, vil det være en juridisk konstruksjon som gjør det mulig for kommunene, uansett politisk farge, å få en viss overstyring på asyl- og innvandring. Staten og regjeringen delegerer. Spesielt en del tettstedkommuner vil få en økonomisk avlasting.
Så er dette med kulturell kapital. SSB-tall forklarer sekundærflytting utifra både økonomisk og kulturell kapital. Fra 90-tallet husker vi den enorme tilflyttingen av tamilere fra nedgangstidene i fiskeindustrien i Nord-Norge, til fordel for bedre utsikter i Oslo.
I Oslo er også mulighetene større for å opprettholde kontakt med egne miljøer og organisasjoner, herunder trossamfunn. Så langt gir regjeringen generøst til trossamfunnene og enkelte kulturorganisasjoner, til tross for strammere økonomi de siste årene.
Så her får vi et situasjon, hvor man må balansere mellom kulturell kapital og kommunenes økonomi. Får man for mange tilflyttere som ikke får seg jobb, vil det skape ekstrautgifter.
Viktig å hindre jobbutenforskap
Samtidig ligger det også en positiv faktor i at folk flytter til større steder med større sannsynlighet for å jobb, og ikke havne i langvarig sosialhjelp.
Integreringspolitikken kan havne i en spaget hvor man på den ene siden vil hindre utenforskap, samtidig som harde virkemidler vil motvirke utviklingen av sosiale nettverk.
Foreløpig ser det ut som om kostnadspunktet har nådd frem hos integreringsministeren og Ap-regjeringen i “Plan for Norge”. At dette kommer til å bli regjeringens politikk fremover. Lokalpolitikere i Høyre, Sp og Frp vil kunne sette dagsorden på feltet, selv om Ap er i regjering. Vi kan oppleve at innvandrere som ikke er “selvbergede nok”, ikke får lov til å flytte fra tildelt bokommune i et bestemt tidsrom.
Jobbutenforskap skal hindres, selv med harde tiltak, ifølge Ap-regjeringen og deler av opposisjonen. At flest mulig er i jobb er jo viktig, men så handler dette om virkemidlene.






