Foto: White House
USAs president Donald Trump har satt et historisk lavt tak for flyktninginntak i finansåret 2026: maksimalt 7 500 plasser, det laveste siden det moderne amerikanske flyktningprogrammet ble etablert i 1980. Tallene er hentet fra offisielle dokumenter fra amerikansk UD og omfattende rapportering i internasjonale medier.
Kraftig kutt fra Biden-nivå
Taket på 7 500 er et dramatisk kutt sammenlignet med tidligere år. Under forrige administrasjon, under president Joe Biden, åpnet USA for 125 000 flyktninger årlig, og i 2024 var nivået rekordhøyt.
Dette representerer ikke bare et tall, men en fundamental endring i hvordan USA håndterer flyktninger globalt.
Flyktningprogrammet — USRAP — eksisterer for å gi beskyttelse til dem som «flykter fra forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe» i tråd med amerikansk lov og internasjonale forpliktelser.
Prioriterer hvite sørafrikanere
Samtidig med kuttet har Trump-administrasjonen formelt sagt at det meste av den begrensede kvoten skal tildeles hvite sørafrikanere, særlig fra Afrikaner-minoriteten i Sør-Afrika.
Dette følger et eget initiativ fra 2025 der Trump signerte en ordre som åpnet for at hvite sørafrikanere kan få asylstatus i USA, med henvisning til påstått diskriminering i hjemlandet.
Når mesteparten av kvoten reserveres én gruppe, svekkes prinsippet om behovsbasert beskyttelse
Så langt har bare et par tusen hvite sørafrikanere kommet inn i USA som flyktninger etter dette programmet.
En omstridt begrunnelse
Trump har selv sagt at hvite sørafrikanere er utsatt for «forfølgelse», men denne påstanden er blitt avvist av Sør-afrikanske myndigheter og eksperter. Republikken har slått fast at det ikke finnes «white genocide», og at vold og kriminalitet i landet ikke målrettet rammer den hvite minoriteten på en måte som kvalifiserer som flyktningforfølgelse.
Samtidig har USA under Trump i 2025 stoppet all vanlig flyktninginnreise i en periode og suspendert store deler av Utlendingsprogrammet USRAP. Dette gjorde det vanskeligere for andre grupper — som afghanere, syrere og andre som tradisjonelt har søkt beskyttelse i USA — å komme inn.
Politiske og ideologiske drivkrefter
Endringen er ikke bare en teknisk justering av tall. Politikere og analytikere peker på at Trumps grep er en del av en bredere politisk strategi som har preget hans andre presidentperiode:
Høyrepopulistisk retorikk har framhevet frykt for «utenlandsk innvandring» og prioritert grupper som anses som mer «nær» amerikanske verdier.
Kulturkrig-temaer har også vært sentrale, der Trumps representant i Sør-Afrika nylig kom inn med et uttalt mål om å utfordre politiske normer og presse på spørsmål om rase og relasjoner i regionen.
Trump har dessuten knyttet sin politikk til påstander side om side med personer og miljøer som sprer narrativ om «hvit undergang» — et begrep knyttet til høyreekstreme konspirasjonsteorier, selv om slike påstander mangler belegg.
Trump har også brukt møter — blant annet med Sør-afrikas president — til å presentere sitt syn på situasjonen i landet, inkludert bruk av provoserende bilder og beskrivelser.
Kritikk og humanitær bekymring
Humanitære organisasjoner og migrasjonsforkjempere har reagert kraftig på vedtaket:
– Å redusere kvoten så drastisk, samtidig som en stor andel plasser rettes mot én gruppe, undergraver det amerikanske flyktningprogrammets troverdighet og evne til å hjelpe dem med størst behov, uttalte lederen Global Refuge som er en stor frivillig integreringsorganisasjon.
Globale flyktningtall er fortsatt på historisk høye nivåer, med krig, konflikt og forfølgelse som driver millioner på flukt. Det lave taket betyr at færre får trygghet gjennom en av verdens største tradisjonelle mottakerland.
Hva skjer videre?
Den nye planen innebærer at behandlingen av søknader trolig vil øke i kapasitet — som ved ambassaden i Pretoria — for å håndtere søknader fra sørafrikanere, med et mål om opptil 4 500 behandlinger per måned. Men midlertidige stopp i alminnelige flyktninginnreiser i USA har skapt usikkerhet om når disse endringene virkelig kan tre i kraft.
Samtidig utfordres Trumps politikk av både juridiske og politiske kritikkere som mener at prioritering etter nasjonalitet eller gruppe er uforenlig med internasjonale humanitære standarder — og at det kan føre til at mange i akutt fare blir stående igjen uten beskyttelse.
