Hjem 2026 Utg 13-02-04.2026 Tidligere og strengere fengselsstraff fører ikke til mindre ungdomskriminalitet

Tidligere og strengere fengselsstraff fører ikke til mindre ungdomskriminalitet

prison, prison cell, jail
Fengsling fremstår som særlig inngripende for unge, fordi den kraftig reduserer sjansen for å vende tilbake til skolen, skriver Daniela Feistritzer i dette innlegget.
Foto: Pixaby
Fengselsstraff for ungdom reduserer sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring og øker risikoen for fengselsstraff i voksen alder.

Debatten om ungdomskriminalitet har de siste årene blitt mer intens. Flere politikere og myndigheter har tatt til orde for tidligere og strengere fengselsstraff som virkemiddel mot økende gjeng- og ungdomskriminalitet. Samtidig finnes det forskning som peker i motsatt retning: strengere straff for unge kan i mange tilfeller føre til dårligere resultater – både for den enkelte og for samfunnet.

Lite forskning på langtidseffekter

Det finnes fortsatt begrenset med nyere forskning på langtidseffektene av fengsling av unge lovbrytere. Nettopp derfor er eksisterende studier viktige når politikere, politi og andre myndigheter vurderer nye tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet.

En fortsatt relevant amerikansk studie fra 2015 undersøkte sammenhengen mellom ungdomsfengsling, skolefullføring og senere kriminalitet.

USA er landet i OECD med høyest fengslingsrate, og nivået er tre ganger høyere enn i landet med nest høyest rate. Forskjellen kan ikke forklares av kriminalitetsnivå alene. Ifølge studien blir over 130.000 ungdommer fengslet hvert år i USA, og rundt 70.000 satt til enhver tid i fengsel i 2015.

Les også: Barn, straff og politisk utspill

Fengsling gir dårligere utdanning og mer kriminalitet

Forskerne Anna Aizer og Joseph J. Doyle Jr. gjennomførte en omfattende studie av hvordan fengsling påvirker unges utdanning og senere kriminalitet.

Studien analyserte data fra mer enn 35.000 unge lovbrytere som ble fulgt over en periode på ti år i et stort urbant fylke i USA.

Resultatene viste at ungdom som ble fengslet, hadde betydelig lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring. Samtidig økte risikoen for senere fengsling og voldskriminalitet i voksen alder.

Analysene viser også hvorfor konsekvensene kan bli så omfattende. Når unge tas ut av skolemiljøet, øker risikoen for at de mister tilknytningen til utdanning og arbeid.

Blant dem som faktisk vender tilbake til skolen etter fengsling, er det også en betydelig høyere sannsynlighet for emosjonelle eller atferdsmessige problemer.

Kostbart – og uten ønsket effekt

Ifølge forskningen er ungdomsfengsling ikke bare et inngripende tiltak, men også svært kostbart. Samtidig tyder resultatene på at fengsling i liten grad bidrar til å utvikle såkalt humankapital – ferdigheter og utdanning som kan gi bedre livsmuligheter.

Selv korte fengselsopphold kan være svært forstyrrende og få langvarige negative konsekvenser

Studien peker også på at når en ungdom først blir fengslet, er det langt mindre sannsynlig at vedkommende vender tilbake til skolebenken senere.

De som fortsetter skolegangen etter et fengselsopphold, sliter ofte med sosiale og atferdsrelaterte utfordringer, noe som igjen øker risikoen for fremtidig kriminalitet.

Alternative tiltak

Forskningen peker derfor på behovet for alternative reaksjoner.

Artikkelen viser blant annet til erfaringer fra delstaten Illinois i USA, hvor myndighetene i større grad har valgt alternative tiltak i stedet for fengselsstraff. Dette inkluderer blant annet elektronisk overvåkning og portforbud som håndheves strengt.

Alternative tiltak kan være mer effektive enn fengsling når målet er å redusere tilbakefall til kriminalitet

Støttes av europeisk forskning

Resultatene samsvarer også med nyere europeiske analyser.

Elisabeth Myhre Lie, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og fagansvarlig for videreutdanning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid, har tidligere pekt på lignende funn i sin kronikk Når straff ikke virker – Å straffe barn hardere vil ikke gjøre samfunnet tryggere.

Hun argumenterer for at strengere straff alene ikke løser utfordringen med ungdomskriminalitet, og at forebygging, oppfølging og alternative reaksjoner kan være mer effektive virkemidler.