Foto: Pixaby
Debatten om ungdomskriminalitet har de siste årene blitt mer intens. Flere politikere og myndigheter har tatt til orde for tidligere og strengere fengselsstraff som virkemiddel mot økende gjeng- og ungdomskriminalitet. Samtidig finnes det forskning som peker i motsatt retning: strengere straff for unge kan i mange tilfeller føre til dårligere resultater – både for den enkelte og for samfunnet.
Lite forskning på langtidseffekter
Det finnes fortsatt begrenset med nyere forskning på langtidseffektene av fengsling av unge lovbrytere. Nettopp derfor er eksisterende studier viktige når politikere, politi og andre myndigheter vurderer nye tiltak for å bekjempe ungdomskriminalitet.
En fortsatt relevant amerikansk studie fra 2015 undersøkte sammenhengen mellom ungdomsfengsling, skolefullføring og senere kriminalitet.
USA er landet i OECD med høyest fengslingsrate, og nivået er tre ganger høyere enn i landet med nest høyest rate. Forskjellen kan ikke forklares av kriminalitetsnivå alene. Ifølge studien blir over 130.000 ungdommer fengslet hvert år i USA, og rundt 70.000 satt til enhver tid i fengsel i 2015.
Les også: Barn, straff og politisk utspill
Fengsling gir dårligere utdanning og mer kriminalitet
Forskerne Anna Aizer og Joseph J. Doyle Jr. gjennomførte en omfattende studie av hvordan fengsling påvirker unges utdanning og senere kriminalitet.
Studien analyserte data fra mer enn 35.000 unge lovbrytere som ble fulgt over en periode på ti år i et stort urbant fylke i USA.
Resultatene viste at ungdom som ble fengslet, hadde betydelig lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring. Samtidig økte risikoen for senere fengsling og voldskriminalitet i voksen alder.
Analysene viser også hvorfor konsekvensene kan bli så omfattende. Når unge tas ut av skolemiljøet, øker risikoen for at de mister tilknytningen til utdanning og arbeid.
Blant dem som faktisk vender tilbake til skolen etter fengsling, er det også en betydelig høyere sannsynlighet for emosjonelle eller atferdsmessige problemer.
Kostbart – og uten ønsket effekt
Ifølge forskningen er ungdomsfengsling ikke bare et inngripende tiltak, men også svært kostbart. Samtidig tyder resultatene på at fengsling i liten grad bidrar til å utvikle såkalt humankapital – ferdigheter og utdanning som kan gi bedre livsmuligheter.
Selv korte fengselsopphold kan være svært forstyrrende og få langvarige negative konsekvenser
Studien peker også på at når en ungdom først blir fengslet, er det langt mindre sannsynlig at vedkommende vender tilbake til skolebenken senere.
De som fortsetter skolegangen etter et fengselsopphold, sliter ofte med sosiale og atferdsrelaterte utfordringer, noe som igjen øker risikoen for fremtidig kriminalitet.
Alternative tiltak
Forskningen peker derfor på behovet for alternative reaksjoner.
Artikkelen viser blant annet til erfaringer fra delstaten Illinois i USA, hvor myndighetene i større grad har valgt alternative tiltak i stedet for fengselsstraff. Dette inkluderer blant annet elektronisk overvåkning og portforbud som håndheves strengt.
Alternative tiltak kan være mer effektive enn fengsling når målet er å redusere tilbakefall til kriminalitet
Støttes av europeisk forskning
Resultatene samsvarer også med nyere europeiske analyser.
Elisabeth Myhre Lie, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og fagansvarlig for videreutdanning i kriminalitetsforebyggende politiarbeid, har tidligere pekt på lignende funn i sin kronikk Når straff ikke virker – Å straffe barn hardere vil ikke gjøre samfunnet tryggere.
Hun argumenterer for at strengere straff alene ikke løser utfordringen med ungdomskriminalitet, og at forebygging, oppfølging og alternative reaksjoner kan være mer effektive virkemidler.
