Norge må ikke bidra til å svekke torturforbudet

Regjeringen, ved justisminister Astri Aas-Hansen, har undertegnet en erklæring som blant annet tar til orde for å begrense rekkevidden av torturforbudet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Det er neppe tilfeldig.

Asylpolitikken står høyt på agendaen i EU, og mye av det juridiske rammeverket for asylsentre i tredjeland er allerede på plass. Det gjør det ikke enklere å få slike sentre til å fungere i tråd med menneskerettighetene. I stedet ser vi nå et forsøk på å tilpasse menneskerettighetene til politiske mål.

Startet med brev fra Frederiksen og Meloni

Prosessen begynte i mai 2025, da Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Italias statsminister Giorgia Meloni publiserte et åpent brev som var undertegnet av ni europeiske statsledere. I brevet rettet de skarp kritikk mot Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

For å dempe konflikten innkalte generalsekretæren i Europarådet til et uformelt ministermøte 10. desember.

I mellomtiden samlet kritikerne mer støtte og omskrev brevet til en erklæring. Her heter det blant annet at:

– Omfanget av «umenneskelig og nedverdigende behandling» i artikkel 3, som er en absolutt rettighet, bør begrenses til kun de mest alvorlige tilfellene, for ikke å hindre medlemsstatene i å ta forholdsmessige avgjørelser om utvisning av kriminelle utlendinger.

Et flertall av Europarådets 46 medlemsland sluttet seg til erklæringen. 19 land – blant dem Tyskland, Frankrike og Spania – valgte å ikke signere.

Kritikk fra jurister

Torturforbudet sto sentralt i debatten på ministermøtet.

Her hjemme fikk saken lite oppmerksomhet, men i Rett24 gikk Eirik Bjørge, professor ved University of Bristol Law School, hardt ut mot erklæringen.

– Nedvanningen av forbudet skal gjelde bare for utlendinger, ikke statens egne borgere. En slik «dobbeltstandard» er umulig etter EMKs system – og også etter regjeringens ellers klare utenrikspolitiske linje om at Norge ikke skal gå inn for dobbelte standarder i folkeretten.

Bjørge avviser også påstanden om at konvensjonen er utdatert fordi den ble til i en annen tid.

– Om en sammenligner med dagens forhold, er det rimelig åpenbart at etterkrigstidens Europa var atskillig mer preget av flyktning- og migrantstrømmer og vanskelighetene disse ble ansett å medføre.

Danmark vil gå lenger

Prosessen i Europarådet er ennå ikke avsluttet. Dersom medlemsstatene skal endre tolkningen av konvensjonen, må alle land være enige.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har imidlertid signalisert at hun ikke vil vente på en avklaring fra domstolen. I sin nyttårstale varslet hun at utlendinger som dømmes til minst ett års fengsel, skal utvises – uansett hvilken tilknytning de har til Danmark.

Dansk Institutt for Menneskerettigheter har reagert kraftig på lovforslaget som nå er sendt på høring.

– Når danske politikere setter til side Den europeiske menneskerettighetsdomstolens klare tolkning av konvensjonens rettigheter og erstatter den med sin egen tolkning, strider det mot hele den grunnleggende rettsordenen med en europeisk domstol som skal være uavhengig.

Frederiksen har forsvart forslaget med at et flertall av landene på ministermøtet – deriblant Norge – støttet en ny fortolkning av konvensjonen.

Etter mitt syn er det direkte pinlig dersom den norske regjeringen lar seg bruke på denne måten.

Norge bør trekke støtten

Skal vi ha internasjonale regler, kan vi ikke bare følge dem når det passer oss.

Som jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen sa til Aftenposten:

– Det nye er at politikerne ikke lenger har noen ryggrad og heller ikke menneskerettslige fibre i kroppen. De tåler ikke å stå konsekvent opp for folkeretten.

Danmark arbeider nå for en avtale om tvangsdeportasjoner med den syriske overgangsregjeringen og et samarbeid med Taliban-regimet i Afghanistan. Samtidig møter Giorgia Meloni fortsatt juridiske utfordringer knyttet til sine asylsentre i Albania.

Det kan umulig være Norges oppgave å bidra til å løse Melonis problemer ved å svekke menneskerettighetene.

Norge må rydde opp

Erklæringen fra ministermøtet 10. desember skal nå forhandles videre om. Den vil danne grunnlag for en mer formell uttalelse på utenriksministermøtet i Moldova 15. mai.

Et minimumskrav bør være at Norge trekker sin støtte til erklæringen.

Og at utenriksminister Espen Barth Eide rydder opp i det som nå er blitt satt i gang.