Fra lanseringen av nettportalen Nora på Stovner videregående skole onsdag.
Foto: Kunnskapsdepartementet

Kritiserer regjeringens nye nettportal

Fagfolk er kritiske til den nye nettportalen mot negativ sosial kontroll som regjeringen lanserte onsdag.

Publisert: 07.02.2019 19:58
Av Ram Gupta

Stovner videregående skole var arenaen som kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner valgte til lanseringen av nettportalen Nora.

Portalen Nora er et av flere tiltak i regjeringens handlingsplan mot negativ sosial kontroll.

Nettstedet formidler historier om å leve med dette problemet. Her kan ungdommer få informasjon rettigheter og hvem de kan snakke med hvis de opplever negativ sosial kontroll.

Skeptisk til begrepet

Daglig leder i Minotenk Linda Noor.
Foto: Minotenk
Daglig leder i Minotenk Linda Noor er skeptisk til bruken av begrepet.

Hun mener det ville vært bedre å bruke mer allmenne begreper som fanger ungdommenes egen opplevelse av å mestre livet. Et godt begrep kunne være "selvstendiggjøring", foreslår hun.

– Filmene som er lagt ut på portalen viser kun innvandrere. Er det fare for å bekrefte en forestilling om at sosial kontroll er noe som innvandrere driver med?

– Jeg er enig i at diskursen rundt tiltak mot sosial kontroll handler veldig mye om innvandrere og gjerne muslimer. Vi vet at negativ sosial kontroll forekommer i alle miljøer, også blant majoritetsnorske med for eksempel konservativ kristen tilhørighet. Det er en fare for at portalen bidrar til å styrke motsetningen mellom oss og dem.

Integreringsfeltet

Linda Noor mener at arbeidet mot sosial kontroll ikke utelukkende bør være knyttet til integreringsfeltet.

– Det er et poeng at etterkommere av innvandrere bør inkluderes i tiltak som skal dekke befolkningen generelt. Her kan det være en god ide å tenke bredere, på samme måte som man har jobbet med spørsmål som vold i nære relasjoner, likestillingsproblematikk og seksuell helse, sier hun.

Professor i medier og kommunikasjon Faltin Karlsen er ikke enig at portalen har for mye fokus på innvandrere. Han viser til at en av fortellingene som presenteres handler om en norsk gutt og utfordringene han har opplevd i menigheten sin.

Karlsen er professor ved Høyskolen Kristiania.

Oppkonstruerte historier

Professor Faltin Karlsen
Foto: Høyskolen Kristiania
– En større svakhet er at historiene virker litt oppkonstruerte. De er skrevet over samme lest med lik fortellerstemmen, mener han.

– De minner litt om pedagogiske fortellinger som jeg husker fra 80-tallet hvor man fremstiller ungdomsgrupper i et positivt lys uten at de fremstår som ekte individer. Hvis man hadde brukt identifiserbare personer med navn og bilder i stedet for tegninger, tror jeg fortellingene hadde truffet bedre og gitt større identifikasjon. Sånn det er presentert nå, virker portalen litt upersonlig, sier Karlsen.

Han gir skryt for filmene som er lagt ut. Han mener de illustrerer godt dilemmaene med å leve et dobbeltliv.

Han synes ikke portalen treffer helt med kommunikasjonen: 

– Man må grave litt før man skjønner hva slags tjeneste dette er. Siden temaene er såpass sensitive, er det viktig at leseren opplever at avsenderen er til å stole på. Mange er skeptiske til offentlige tjenester som for eksempel Barnevernet, så man må jobbe litt ekstra for å skape tillit, sier Karlsen.

Positiv til bruk av nett

Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, er positiv til at myndighetene bruker nettet til slike prosjekter.

Samtidig er han forbeholden: – Det er alltids en fare for dette blir nok en greie hvor det norske samfunnet forteller innvandrere hvordan de skal oppføre seg.


Fra https://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/34650
Alt innhold er opprettshavelig beskyttet. Eminol.com og Utrop.no © utrop@utrop.no